Nordmenn elsker netthandel og vi faller lett for supergode tilbud.
Dette har organiserte kriminelle oppdaget.
De legger ut falske annonser for å lure fra deg kort- og personinformasjon.
Råbillig vannkoker
Nylig dukket en Elkjøp-annonse for en eksklusiv vannkoker til bare 18 kroner opp på Facebook.
En NRKs tipser – som ønsker å være anonym – klikket på annonsen.
– Vi er kjent for lave priser, men så gode tilbud har vi ikke, sier Kristian Willanger, Kommunikasjonssjef i Elkjøp
NRK-tipseren la inn navn og kredittkortnummer før hun begynte å tenke seg om.
På Elkjøps hjemmesider oppdaget hun at elektronikkjeden advarer nettopp mot falske annonser. «Smeg vannkoker til 18 kroner» er en av dem.
NRK-tipseren fikk sperret kredittkortet sitt etter få minutter. Men for Elkjøp er problemet med falske annonser stort og økende.
– Vi jobber kontinuerlig med å fjerne falske annonser. Det viktigste vi gjør, er å informere og hjelpe folk, slik at de ikke biter på, sier Willanger.
Et samfunnsproblem
Ifølge Økokrim fikk politiet hele 26.000 anmeldelser for bedrageri i fjor. Det er 30 prosent økning siden 2019. Svindel på nett og i sosiale medier øker mest.
– Vi ser at kriminelle nettverk i utlandet, men også i Norge, står bak stadig nye metoder og innfallsvinkler til å begå økonomisk kriminalitet i Norge. Og det er nå så mange svindelsaker at det er et samfunnsproblem, sier Anne Allum, statsadvokat hos Økokrim.
De kriminelle prøver å fiske ut så mye ut personlig informasjon som mulig for å skaffe seg penger. I verste fall stjeler de identiteten din.
Økokrim har ikke ressurser til å etterforske alle anmeldelsene. Men hvis du har trykket på en tvilsom lenke og begynt å skrive inn opplysninger er rådet klokkeklart:
– Da er det viktig at du med en gang og så fort som mulig tar kontakt med banken din. Og etter det så tar du kontakt med politiet og anmelder forholdet, sier Anne Allum i Økokrim.
Falske hentemeldinger
Noen dager etter at hun trykker på den falske vannkoker-annonsen, fikk NRKs tipser en personlig SMS. Meldingen så ut som den kom fra posten, og ba kunden bekrefte leverings- og betalingsopplysninger.
Posten forteller en enorm økning i denne typen falske hentemeldinger, tilsynelatende sendt ut fra dem.
– Det er nesten en ny normal som man må forholde seg til, dessverre, sier pressesjef i Posten Bring Kenneth Tjønndal Pettersen.
Blir du bedt om å betale eller trykke på en lenke i meldingen bør det komme et rødt flagg, sier pressesjefen.
– Mitt råd er å ikke trykke på lenker som du får på SMS eller e-post, sier Tjønndal Pettersen.
Boikotter Meta
Høsten 2023 ba Posten om at Meta – selskapet som står bak Facebook og Instagram – skulle stenge ned falske annonser. Det skjedde ikke. Derfor valgte Posten i å stoppe all annonsering på Meta.
– Det er en forsikring til våre kunder om at annonser i Postens navn som foregår på de plattformene, de er ikke fra oss, sier Tjønndal Pettersen.
Meta ikke har svært på NRKs henvendelse om problemet med falske annonser.
Camillas tredemølle
Camilla Holme Tvedt (33) satt og så på TV, da hun gjorde som veldig mange andre: Tok fram telefonen og begynte å skrolle på Facebook.
Plutselig dukket det opp en annonse for en tredemølle. Ganske lenge hadde Camilla ønsket seg en slik, og denne var billig. Bare 999 kroner.
Hun bestemte seg for å slå til.
– Da jeg hadde trykket «bestill», så fikk jeg ordrebekreftelsen. Informasjonen som stod der, stemte overhodet ikke med den jeg hadde gitt. I tillegg var nettsiden blitt borte. Da skjønte jeg at dette måtte være svindel.
For å dobbeltsjekke, søkte Camilla opp nettsiden på Trustpilot, som er et anmeldelsesnettsted. Her så hun flere anmeldelser av folk som hadde blitt lurt på samme måte som henne.
– Jeg ble ganske irritert, sier hun.
Kriminelle nettverk
I løpet av de første tre månedene i år stoppet Telenor 500 millioner forsøk på digital kriminalitet. Det er en markant økning fra de foregående tre månedene.
– De som driver med denne type nettkriminalitet er godt organiserte kriminelle nettverk som har kompetanse og ressurser til å gjennomføre sofistikerte angrep i stor skala, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.
Hun forteller at nye digitale verktøy, som kunstig intelligens, gjør det vanskeligere å oppdage falske annonser og forespørsler.
– De bruker disse verktøyene for å få rask kunnskap om organisasjoner eller personer. Det kan hjelpe dem med å få skreddersydde tekster som fremstår som troverdige, sier Engebretsen.
Har lært
Camilla forteller at hun har lært av sin erfaring. Hun er mye mer obs på nettsider hun ikke har hørt om før. Hun har et råd til hvordan andre skal unngå nettsvindel.
– Tenk dere om to ganger før dere kjøper noe på nett og ikke vær så impulsiv som meg, haha.
– Men hva med pengene – var de borte for godt?
– Nei, de fikk jeg faktisk igjen. Jeg fikk meldt det inn til banken. Så da fikk jeg pengene igjen, heldigvis.
Publisert 17.04.2024, kl. 13.10