Mer makt til de mektige

MAKTA: Kunnskapsminister Tonje Brenna, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og helse og omsorgsminister Jan Christian Vestre under Stortingets spørretime. Foto: Javad Parsa / NTB

Uryddige budsjettprosesser gir mer makt til hovedstadens lobbyister.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Kanskje er det en kinesisk flaggermus vi skal skylde på. For hva det enn var som startet den globale pandemien, bidro også til slutten på respekten for ordinære budsjettprosesser i norsk politikk.

Koronapakker, oljeskattepakker, strømstøtteordninger, og reviderte nasjonalbudsjett som gjør mer enn å revidere, alle disse stortingsvedtakene utvanner det norske systemet med ryddige, årlige statsbudsjett. Resultatet er mer makt til de mektige, til hovedstaden.

Det er en klassiker i norsk politikk: En statsråd får gleden av å lage en stortingsmelding på sitt område, men Finansdepartementet får gjennomslag for at den nye politikken ikke skal love pengebruk. «Vil bli behandlet i den ordinære budsjettprosessen», sier man kanskje.

Vanlige budsjettprosesser følger en kjent tidsplan. Regjeringen avholder interne marskonferanser og augustkonferanser, budsjettet legges frem i oktober, og – ikke minst – Stortinget tar den tiden det trenger til å behandle saken, inkludert grundige høringer og komitébehandlinger. Alt som kan krype og gå til Stortinget, får formidlet sitt budskap.

Pressen kjenner rigget. Alle som ønsker å påvirke vet hvordan det fungerer. Alt tatt i betraktning, er det egentlig en ganske åpen prosess.

Men jo mer som skjer utenfor disse prosessene, desto mer makt får de som allerede er mektige. De som kjenner noen, de som har de rette telefonnumrene, de som har råd til å betale noen.

For hva er egentlig hendelser som oljeskattepakken et resultat av? Jo, mektige aktører som ringer til toppolitikere og sier at nå haster det. Det blir hastverksarbeid internt i regjering, det blir rotete forhandlinger på Stortinget.

Det er makt i de få hender.

Ta for eksempel årets RNB-bevilgning på to milliarder kroner til å få ned ventetidene på sykehus. Det er en stor sum, og det fremstår ikke som noe som hører naturlig hjemme i revideringen av budsjettet. Ventetider er ikke noe som har oppstått mellom desember og mai. Andre interessenter som gjerne skulle hatt to milliarder til sitt arbeid, ville sett på det som helt urealistisk å få til en så stor satsing i RNB.

Da er det påfallende at summen annonseres av helseministeren samtidig som de presenterer «Ventetidsløftet», et samarbeid mellom Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene.

Store interesseorganisasjoner som har vært i samtaler med staten bak en lukket dør, og det markeres med en plutselig bevilgning «utenfor» statsbudsjettet.

Den mest fornuftige bruken av RNB, er for å revidere budsjettet i tråd med endrede forutsetninger. Som da prisveksten i fjor var mye større enn anslått. Det førte til en betydelig økning i oljepengebruk midt i budsjettåret. I tillegg kom økte utgifter til Nansen-programmet til Ukraina og det store antallet flyktninger.

Men selv om prisveksten var en god forklaring på økt pengebruk i RNB, kunne det ikke forklare alt. For inn kom også noen politiske markeringer, som 20 millioner kroner til Norsk Skogfinsk Museum i daværende kulturminister Trettebergstuens hjemfylke. Da regjeringspartiene forhandlet med SV på Stortinget, kom det inn enda flere satsinger som handler mer om politikk enn revidering. Som 100 millioner kroner til skogvern og 1 million kroner til Kvinnelobbyen.

Samlet ble det omprioriteringer på 2,7 milliarder kroner på Stortinget den gangen. Det blir spennende å se hvor kravstore SV blir i år.

Denne dreiningen vekk fra ordinære budsjettprosesser startet under korona, da det ble vedtatt flere krisepakker. Den gangen var jeg statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet den gangen, og jeg husker godt hvordan lobbyister for stort og smått jobbet for å påvirke. Alt skjedde fort, både i regjering og på Stortinget, og det ble ikke mye tid for et inkluderende demokratisk ordskifte.

Når sånt skjer, er det mange milliarder og få mennesker som bestemmer.

I årets reviderte statsbudsjett øker oljepengebruken med ni milliarder, men det er langt større summer som omprioriteres. Utgiftene til strømstøtte er lavere enn ventet, som jo er penger man kunne spart til senere, men som regjeringen heller bruker på politiske satsinger.

Som at Roseslottet i Oslo får 3 millioner kroner og Det Norske Teatret i Oslo får 9 millioner kroner og Senterpartiets favorittfestival Dyrsku'n får 3 millioner. Og det går ytterligere 20 millioner til rensing i Oslofjorden.

Det er ikke en revidering som følge av endrede forutsetninger, men et resultat av at noen har snakket sammen.

Spaltisten var fra 2020–2021 statssekretær i Klima- og miljødepartementet for Venstre.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.

• 

  Martin Schütt

  Gründer og daglig leder i Askeladden & Co.