Mener støttekontakter har for dårlige rettigheter: – Heldig om man går i null

De har blitt gode busser, de to.

Ukentlig henter han Thorleif Emil Olsen i sin sorte pickup, slik at de kan finne på noe hyggelig sammen.

Sistnevnte er beboer i bo- og arbeidsfellesskapet Vidaråsen landsby i Sandefjord kommune, og trenger litt ekstra hjelp i hverdagen.

NRK møter dem over en kaffekopp på Shell-stasjonen i Kodal.

– Det er veldig fint å ha Frank. Da kommer jeg mye rundt. Vi har vært i både Andebu, Sandefjord, Stokke og Horten, sier Olsen fornøyd.

Støttekontakten, eller fritidskontakten som er begrepet kommunene bruker, er enig.

For det var aldri pengene som først og fremst motiverte han til å bli fritidskontakt for Sandefjord kommune.

Det handler om å gjøre en forskjell. Bidra.

Går ofte med underskudd

Likevel er Hansen opptatt av at rett skal være rett, både for han selv og tusenvis av likesinnede over hele landet.

I mange kommuner er ordningen nemlig oppdragsbasert. Fritidskontaktene er dermed ikke å regne som ansatte.

Han opplever at verken stat eller kommune bryr seg nevneverdig om fritidskontaktene.

– De kjører bare den praksisen de har, og hvis ikke du godtar det, så kan du jo bare slutte, sier han oppgitt.

Samtidig strever man flere steder med å rekruttere sånne som han.

Et eksempel er nabokommunen i Larvik, der Ragnhild Anita Bjørklund måtte vente i flere måneder før hun omsider fikk tildelt en fritidskontakt:

Vil gjøre en forskjell

Hansen er ikke overrasket over at flere kommuner strever med å få tak i folk.

Utgiftsgodtgjørelsen har vært på 28 kroner i timen helt siden han begynte for snart tre år siden. Den er ikke forandret.

Kjøregodtgjørelse kan han også se langt etter.

– Hvor langt kommer du med det? Jeg er heldig om jeg går i null, og går i mange tilfeller med underskudd.

Ber kommunene ta grep

Sandefjord kommune er ikke alene om å la fritidskontaktene jobbe oppdragsbasert. Slik er det over store deler av landet.

Kjetil Skeide Edvardsen, advokat i Fagforbundet, mener mange kommuner må skjerpe seg.

– Det er en veldig viktig tjeneste. Da må det betales på en måte som gjør at folk synes det er ok å påta seg en slik jobb, sier han til NRK.

Han opplever at mange kommuner gjør det motsatte.

– Mange lar det være opp til velvilje og engasjement fra enkeltindivider, fremfor å lønne folk på en redelig og skikkelig måte.

Og selv om det ofte er snakk om få timer i løpet av en måned, minner han om at det er en fundamental forskjell på vilkårene.

– Som arbeidstager har du jo sykepenger, pensjonsopptjening, ulempetillegg og mange andre rettigheter. En oppdragstager er en kontraktsmotpart helt uten noe som helst vern.

– Gjør en viktig jobb

Erik Rastad, kommunalsjef for kultur, idrett og fritid i Sandefjord, understreker at de setter stor pris på jobben fritidskontaktene gjør for samfunnet.

Bakgrunnen for at de har valgt oppdragsbaserte tjenester, er en anbefaling fra KS, sier han.

– Oppdragsavtaler er en effektiv avtaleform til denne type tjeneste, fordi det er svært mange korte oppdrag på under 6 timer i uken. Oppgavene blir i liten grad styrt av kommunen når det gjelder utføring av tjenesten, sier han til NRK.

KS mener på sin side at det er opp til den enkelte kommune å velge sin løsning.

– Vi har ingen anbefaling på området, annet enn at kommunene selvfølgelig må følge arbeidsmiljøloven, og vurdere om fritidskontakter skal tilsettes som ordinære arbeidstagere, sier Hege Mygland. Hun er avdelingsdirektør i KS.

– Vårt klare inntrykk nå er at trenden går fra oppdrag til ansettelser i kommunene. Selve tjenesten organiseres på ulikt vis fordi de ulike brukerne har ulike behov. Kommunene har et handlingsrom her.

Kritikken fra Fagforbundets advokat mot kommunene, ønsker hun ikke å mene så mye om. Ei heller Frank Hansens frustrasjon.

– Dette er et godtgjøringsspørsmål kommunene må håndtere på egen hånd. Men det er klart at dette er en viktig tjeneste som skal verdsettes på en riktig måte, sier Mygland.