– Jeg fikk min første telefon i 2010. Det var en Sony Ericsson skyvetelefon, og jeg kunne ikke gå inn på internett en gang, sier Marie Bråthen (24).
Teknologien har utvikla seg mye siden den gang, og skjermtida til Bråthen har økt.
Derfor har hun lagt inn tidsbegrensning på hvor lenge hun kan bruke appene. Dersom hun skroller for lenge så får hun en varsel.
«Digital kokain»
– Facebook har en viss verdi, det har en viss sosial interaksjon. TikTok er bare dopaminrush og digital kokain.
Det sier Lars Dehli som er klinisk psykolog og førstelektor i psykologi ved Høgskolen Kristiania. I en kronikk skriver han om at IQ-en vår har endra seg.
Siden andre verdenskrig har IQ-en vår steget gradvis, det kalles Flynn-effekten. I kronikken skriver Dehli at denne trenden har snudd.
Hver generasjon har altså vært smartere enn den foregående, men i løpet av de siste tiårene, og særlig etter 2010 har kurven for IQ sakte, men sikkert gått nedover.
– Hva skjedde fra 2010? Jo, smarttelefonen kom, sier Dehli.
Dehli pleide å si til elevene sine at de er de smarteste folka som noen gang har levd. Det har han slutta med.
Økning av angst og depresjon
– Når jeg har forelesninger er det ofte for 200 stykker. Da pleide jeg å tenke at 30 av dem har selvmordstanker, det er altfor mange, sier Dehli.
Tallet på høyskolestudenter som har hatt selvmordstanker de tre siste månedene har lenge vært stabilt på 15 prosent. Nå har tallet økt til 29 prosent. Det viser en ny og upublisert studie for Høyskolen Kristiania.
I tillegg har antallet unge med angst og depresjon mer enn dobla seg etter 2010.
Professoren drar en parallell mellom psykisk uhelse og økt mobilbruk.
Han mener tallene er et bevis på at vi må gjøre seriøse grep for å endre skjermvanene våre.
Hør intervjuet med psykolog Lars Dehli fra radioprogrammet Dagens her:
Lærer mye av mobilen
– Hvis du er mer til stede på telefonen enn i virkeligheten, så får du kanskje ikke med deg det som skjer rundt deg. Og det er jo med på å bygge kunnskapen og forståelsen din av verden, sier studenten Marie Bråthen.
Likevel er hun overbevist om at skrolling ikke bare har negative konsekvenser.
– Det som er fint er at du i større grad blir eksponert for flere perspektiver på ting, og du kan lære utrolig mye, sier hun.
Mensa er ikke bekymra
– Folk lærer verken raskere eller saktere nå enn før, sier testansvarlig i Mensa, Olav Hoel Dørum.
Ifølge Mensa har de ikke merka nedgangen i IQ på medlemsmassen.
Likevel har Dørum en teori om hva som kan være årsaken til at kurven flates ut.
Han sier at teknologien gjør at vi ikke trener opp visse egenskaper, og i noen tilfeller kan det ha utslag på en IQ-test.
– Oppmerksomheten vår er ikke hva den en gang var, så det kan jo være en årsak. I tillegg kan det være at vi leser mindre nå enn før.
Dørum er ikke bekymra for at IQ-en vår går nedover, han mener dette kan være en naturlig utvikling.
Publisert 02.06.2024, kl. 07.58