Mener Airbnb skaper problemer i distriktene: Vil ha strengere regler

Tommy Kildahl har fyrt opp i grillstua utenfor huset han leier ut til turister på Senja i Troms. Utenfor hører man elva renne forbi.

– Jeg tar alltid gjestene med først hit. Jeg forteller dem om Senja, historier om huset og naturen rundt. For meg er det viktig at alle gjester får en god opplevelse av Senja, sier han.

For sju år siden åpnet Kildahl familiehytta for Airbnb-gjester.

Drosjesjåføren syntes det var så trivelig å bli kjent med folk som ville oppleve Senja, at han kjøpte et eget hus for å ta imot gjester.

– Jeg møter spennende mennesker, og lærer masse om andre kulturer. Jeg bruker å si at det er en gave til mitt liv å få lov til å ta imot gjester.

• I Tromsø er det så mange Airbnb-utleiere at brannvesenet er bekymret.

Turiststrømmen øker

Men det er ikke alle som synes private korttidsutleiere bør få fortsette å drive like fritt fram som i dag.

Stortingspolitiker og nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, mener regelverket for privat korttidsutleie og Airbnb bør strammes inn.

– Airbnb er i ferd med å bli et stort distriktsproblem, når turiststrømmen øker og øker.

– Det bør reguleres og beskattes mer på korttidsutleie og antallet utleiedøgn. Og ikke minst bør det reguleres på hvor mange enheter enkeltpersoner kan leie ut, sier stortingspolitikeren fra Tromsø.

Han sier han opplever at folk vil bosette seg i distriktet, men sliter med å finne bolig.

– De som ønsker å bosette seg i et lokalsamfunn må gå foran de som ønsker å drive ren utleievirksomhet. Da må vi bruke verktøy som skatt og regulering.

SV-politikeren mener utfordringa med boligmangel er blitt så stor flere steder i landet, at det ikke lenger holder med lokale tiltak.

Han mener regjeringa bør gjøre mer.

– Det er turister og folk som ønsker å legge til rette for korttidsutleie som vinner. De som ønsker å bosette seg skvises ut. Hvis man ikke regulerer i et marked som ikke fungerer, vil utviklinga fortsette. Det vil til syvende og sist utarme distriktene.

• Les også: Ny forskning avviser Airbnb-påstand.

– Kan forhindre nyetableringer

En kartlegging NRK har gjort viser at det i dag er 6.477 utleieenheter i Nord-Norge. Der er ei økning på 29 prosent siden juli 2023. Den første uka av september er det:

• 339 som tilbyr Airbnb i Tromsø.
• 138 tilbydere i Senja i Midt-Troms.
• 113 og 39 tilbydere i henholdsvis Lyngen og Kvænangen i Nord-Troms.

Tallene er hentet inn fra Airbnb, som er en av flere aktører innen korttidsutleie.

Flere ordførere i distriktskommuner bekrefter at korttidsutleie av private boliger bidrar til å gjøre boligmarkedet trangt.

– Vi ser at Airbnb kan være ei utfordring når boliger blir forbeholdt reiseliv, og ikke de som skal bo og leve her, sier Nordreisa-ordfører Hilde Nyvoll (Ap).

– Rundt halvparten av boligmassen i Kvænangen brukes til fritidsformål. Det får opp prisene og gjør det vanskelig for nye å etablere seg her, sier Kvænangen-ordfører Kai Petter Johansen (SV).

Begge holder til i Nord-Troms. Turismen og korttidsutleien er større på Senja. Kommunepolitiker Aleksander Uteng (Ap) sier det skjer i et tempo de ikke hadde forestilt seg.

– Vi ser at stadig flere boliger blir spekulasjonsobjekt som forhindrer folk til å etablere seg. Konsekvensene er at vi ikke får tilflytting. Derfor trengs reguleringer, sier han.

• I sommer var fergekøene lange rekordtidlig på Senja. Turisttrykket er så stort at yrkessjåfør frykter for trafikksikkerheten.

Finansministeren ønsker heller lokale regler

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) deler bekymringa for distriktet.

Men han er ikke enig i at svaret er strengere nasjonale reguleringer for utleie.

– Det blir feil å lage ensrettede regler. Lokale bør ha hovedregien her. Det er veldig feil å lage en standardisert regel som gjelder for hele Norge, for det er så ulike forhold, sier han.

Vedum peker på at flere ønsker turisme, og at kommunene allerede har verktøy de kan ta i bruk.

– Vi har konsesjonsregler og noen kommuner har innført boplikt. Vi jobber med å se på om det er nye virkemidler vi kan gi til kommunene, når det kommer så mye turisme.

Vedum sier at tiltakene må forankres lokalt.

– Kanskje kan turistkommuner sette vilkår rundt bygging av nye leilighetsbygg slik at den lokale læreren eller rørleggen skal kunne bo der, sier han.

Også Senja-ordfører Geir-Inge Sivertsen (H) er usikker på om økte reguleringer er veien å gå.

– Vi ser tydelig nå med turistøkninga, at veldig mye leies ut på det markedet. Det kan fortrenge folk som ønsker å bosette seg. Men samtidig er vi positiv til at turistene som besøker oss kan ha et boalternativ, sier han.

• I den lille bygda Fjordgård på Senja ønsker de seg flyktninger. Flere tatt boliger av Airbnb-markedet og tilbyr dem jobb.

Ønsker heller turistskatt

Senja har ingen større hotell. Som ordføreren er inne på, har Airbnb-utleie vært en nøkkel for at flere skal få oppleve øyas unike natur.

I år har turistvert Kildahl for første gang opplevd å få bookinger via reisebyrå.

– Jeg kjører drosje, og hører mange si at de er lei seg for at hus blir kjøpt opp av folk som bare tenker utleie og fortjeneste. Det kan forhindre tilgangen for unge som har lyst å etablere seg her. Det er ikke noen tvil om at det er to sider å ivareta, sier han.

Kildahl er ikke fremmed for økt beskatning. Men han mener det er turistene, og ikke Airbnb-utleierne, som først bør bidra.

– Jeg ville ikke syntes noe om å bli beskattet mer. Men jeg er for turistskatt. For veinettet er dårlig og trenger en oppgradering. Vi trenger å ta vare på de som kommer hit, og dem som allerede bor på Senja.

Han sier at det heller ikke er uaktuelt å selge huset om en kjøper som ville bosette seg her skulle melde seg.

– Alt er til salgs for den rette prisen. Huset har ligget ute på markedet før, sier han.

• Les også: Vil ha turistskatt etter besøksboom: – Helt klart villig til å betale.