– Det var skremmende og uventet, sier Lars Kjetil Flesland.
Han har vært lokalvert for målestasjonen i Etne i Vestland i snart 30 år.
Torsdag målte han den varmeste temperaturen som noensinne er målt her til lands i september.
Da var det hele 30,6 grader i hagen hans.
Om det er tilfeldig at norgesrekorden ble tatt akkurat her? Neppe.
– Vi har en gunstig plassering. Vi ligger i midtre del, og får ikke den kalde havvinden inn. Når vinden kommer fra sørøst, blir det godt og varmt her, sier han.
– Bismak
Det er store kontraster på gården hans som ligger midt i bygda.
På trærne er det høstfarger. På bakken er slåtten til tørk.
– Det har vært en våt sommer, så vi setter pris på å få inn siste del av avlingen. Samtidig gir det bismak. Jeg er skremt over klimaendringene, sier Flesland.
Flere gråværsdager
Gården hans ligger rett ved Etneelva. Han frykter hva som vil skje med gården, hvis vi får våtere og villere vær i fremtiden.
– Den elven er mektig, sier han alvorlig.
Når man måler været i flere tiår, legger man merke til klimaforandringene.
Og han slår fast: Gråværsdagene har blitt flere. Det regner rundt 150 millimeter mer fra april til oktober nå, enn det gjorde da han målestasjonen ble montert.
– Som bonde vil jeg helst ha sesongene slik de skal være. Jeg vil ha stabilt vær.
Fra den ene ekstremen til den andre
Den nye varmerekorden i Etne er to grader varmere enn forrige rekord. Den var 28,6 grader, og ble målt i Drammen i 2021.
– De fleste rekorder slås med en tiendedel. At spranget er så stort er oppsiktsvekkende, sier klimaforsker Jostein Mamen i Meteorologisk institutt.
– Vi er temmelig sikre på at det er det er menneskeskap, global oppvarming som er årsaken, sier han.
Årets sommer er den varmeste som er registrert av EUs klimaovervåkingstjeneste, noen gang.
«Hva pokker skjer?»
Direktør Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret bekrefter at det våte og varme været på Vestlandet de siste ukene viser at klimaendringene skjer, også her.
– På én uke har vi gått fra den våteste august ever til varmerekorder uken etter. Vi går raskt fra den ene ekstremen til den andre, sier hun.
I august ble det ny regnrekord i Bergen. Det var også den våteste august i Vestland, noensinne.
Kleiven forteller at sesongene våre er i endring. Temperaturene kommer til å bli høyere både tidlig og sent på året. Samtidig øker nedbøren i vår del av verden.
Ekstremene oppstår raskere og på steder det ikke har skjedd før.
– Kollegaene mine lurer på «hva pokker det som skjer?». For vi er på vei inni ukjent terreng, det blir vanskeligere å melde været og ekstremer, sier Kleiven.
Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.
Hei
Hei! Tenkte du på noe når du leste? Eller har du andre tips til saker?
Jeg blir veldig glad for en e-post.
Publisert 06.09.2024, kl. 19.24