Kvinner og lavt utdannede jobber færre år i løpet av livet

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.

Det blir lettere å lage tiltak hvis vi bedre forstår årsakene til at noen ikke kan arbeide. (Illustrasjonsfoto: STAMI)

Hvor lenge arbeidstakere står i jobb i Norge, er avhengig av både kjønn og utdanningsnivå.

For å opprettholde levedyktige trygdesystemer har myndighetene i mange vestlige land ønsket å øke deltakelsen og redusere frafallet fra arbeidslivet. For eksempel ved å øke pensjonsalderen gjennom pensjonsreformer.

I tillegg har mange satt i gang tiltak for å redusere frafall fra arbeidslivet på grunn av sykefravær og uførepensjonering.

Det har imidlertid vist seg at det ikke nødvendigvis fører til økt arbeidsdeltakelse.

– Dette viser at det er viktig å undersøke overganger mellom ulike «tilstander», som arbeid, arbeidsledighet, sykefravær, uførepensjon og pensjonering. Da er det lettere å forstå hva som påvirker disse tilstandene, og hvilken tilknytning man har til arbeidsmarkedet, sier STAMI-forsker Suzanne Merkus.

Kvinner arbeider kortest

Hun har bidratt i en ny studie. Forskerne hadde som mål å tallfeste varigheten av arbeidsdeltakelse og årsakene til tapte arbeidsår i Norge basert på kjønn og utdanningsnivå.

I studien analyserte de data fra Statistisk sentralbyrå over perioden 2000 til 2015. De hadde med fem aldersgrupper som ble fulgt i ti år. Det var personer som fylte 20, 30, 40, 50 og 60 år mellom 2000 og 2005.

Forskerne fant at både menn og kvinner tilbrakte mesteparten av tiden i arbeid. Likevel arbeidet kvinner i gjennomsnitt ett år mindre enn menn per aldersgruppe. 

– Etter hvert som gruppene ble eldre, endret årsakene til tapte arbeidsår seg fra utdanning og økonomisk inaktivitet, til sykefravær og uførepensjon. Denne trenden var sterkere for kvinner enn for menn, forklarer Merkus.

Personer med lavere utdanning hadde færre år i arbeid og flere år i sykefravær og uførepensjon sammenlignet med de med høyere utdanning. 

Denne forskjellen var større for kvinner og eldre aldersgrupper.

Kan trenge tiltak

Det store spørsmålet er hvor man kan sette inn tiltakene som virker best for å skape en høyere arbeidsdeltakelse og redusere tapte arbeidsår på grunn av helseproblemer og økonomisk inaktivitet. 

Funnene fra denne studien tyder på at det er behov for å gjøre tiltak som er retta mot både kjønnsforskjeller og utdanningsforskjeller.

– Fra våre funn ser vi at kvinner og personer med lavere utdanning har størst behov for tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen, konkluderer Merkus.

Referanse:

S.L. Merkus mfl.: Gender and educational differences in work participation and working years lost in Norway (PDF). Scand J Work Environ Health, 2024. Doi.org/10.5271/sjweh.4166