Krangel om Krekar-penger: – Viktig bidrag i kampen mot terror

Fire år etter at mulla Krekar ble utlevert til Italia, er han fortsatt et tema i norske rettssaler. Mandag begynner en ny sak i Hordaland tingrett.

Bakgrunnen er som følger:

I 2020 ble opp mot 50.000 kroner satt inn på en konto i Sandnes Sparebank.

Klientkontoen hadde blitt opprettet i starten av april samme år, av Advokatfirmaet Meling AS. Navnet på kontoen var «Najmuddin Faraj Ahmad», bedre kjent som mulla Krekar.

Pengene, som var samlet inn gjennom en innsamlingsaksjon startet av Krekars familie, skulle gå til å lønne Krekars italienske advokat.

Men Fordi Krekar står på en FN-liste over personer tilknyttet terrororganisasjonen Al Qaida, sperret Sandnes Sparebank etter hvert kontoen for utgående transaksjoner.

PST mener at dette ikke er tilstrekkelig. De mener dette er penger Krekar eide, og at banken derfor skulle ha frosset kontoen helt i perioden mellom 7. april og 15. mai 2020.

PST har derfor gitt banken en bot på én million kroner, som skal gå til statskassen.

– De skulle ha frosset kontoen umiddelbart da det ble et varsel i den såkalte «terrorskanneren», om at det var en transaksjon som var merket med navnet Najmuddin Faraj Ahmad, sier statsadvokat Geir Evanger.

– Ikke Krekars penger

Krekar ble utlevert til Italia 26. mars 2020. Der er han dømt til 12 års fengsel for å ha planlagt terror.

Advokat Gunnar Holm Ringen i PwC representerer Sandnes Sparebank. Han sier banken er uenige med PST i flere ting, blant annet at pengene tilhørte Krekar.

– Det er enighet om at pengene skulle gå til Krekars advokat, men det betyr ikke at det er Krekar sine penger.

Ringen sier banken iverksatte «en rekke tiltak» da de ble klar over kontoen, som å ta kontakt med Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, og Finanstilsynet. Han påpeker at pengene heller ikke ble utbetalt på det tidspunktet.

– Banken mener at man har gjort så mange tiltak at hvis retten mot formodning skulle komme til at dette er Krekars penger, så har man likevel tilfredsstilt forskriftskravet.

– Ville det ikke vært enklere for banken å bare betale dette forelegget?

– Når banken mener at man ikke har gjort noe galt, så opplever man også at det ikke er rett å akseptere et uriktig forelegg, sier Ringen.

Han legger til at det å bli domfelt for brudd på sanksjonsregelverket potensielt kan få «betydelige og uforutsigbare konsekvenser», blant annet for muligheten til å delta i offentlige anbud.

Ringen kan opplyse at saken også har tatt en ny vending.

– Våren 2024 aksepterte FN og Utenriksdepartementet at disse pengene kan gå til juridisk rådgivning og advokatene i Italia. Pengene er nå transportert til den italienske advokaten for oppgjør for advokattjenester som er unntatt fra sanksjonsregelverket.

– Viktig bidrag i kampen mot terror

Evanger har vært aktor i flere straffesaker mot Krekar. Både han og motparten i PwC sier det er første gang regelverket rundt frysing av penger til personer som står på FNs sanksjonsliste prøves for retten.

Statsadvokaten sier hensikten med regelverket er å forhindre terror.

– Det er en måte å sørge for at midler ikke havner i hendene på personer som kan mistenkes for å drive med terrorvirksomhet. Det er et viktig regelverk.

– Hvor viktig er det å gå opp disse grensene for hva som skal gjøres hvis noen på terrorlista har konto i norske banker?

– Jeg syns det er veldig viktig som et bidrag i det man gjerne kan kalle kampen mot terror. Så det at man slår ned på denne typen handlinger, det syns jeg er viktig.

Sitter i Italia

NRK omtalte første gang at utbetalingen til Krekars italienske advokat hadde blitt stoppet i 2021.

Hans norske advokat Brynjar Meling er nå kalt inn som vitne i saken i Hordaland tingrett.

Meling sier han synes det er «helt uforståelig at saken har noe i en norsk rettssal å gjøre».

– Jeg har ikke gjort noe gærent, banken har ikke gjort noe gærent, advokaten i Italia har ikke gjort noe gærent. Så dette er ren prestisje fra norske statsadvokater, som har dratt dette inn for domstolen med å gi et forelegg til banken, sier Meling til NRK.

Mulla Krekar har sittet fengslet i Italia siden 2020.

– Han sitter i en høysikkerhetscelle, i et høysikkerhetsfengsel på Sardinia. Han sitter under forhold som neppe kan være innenfor kravene til Den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Vi jobber kontinuerlig med å finne ut hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.

Fjerde forsøk

Rettssaken skulle i utgangspunktet gå i Sør-Rogaland tingrett i 2022, men ble flyttet på grunn av en habilitetskonflikt.

Dette er det tredje forsøket på å behandle saken i Hordaland tingrett, der den blant annet har blitt utsatt på grunn av mangel på dommer.

Ringen i PwC mener det er viktig å få en rettslig avklaring på plass. Han påpeker at sanksjonsregelverket endrer seg svært ofte, noen ganger daglig etter Russlands invasjon av Ukraina.

– De som er på disse sanksjonslistene, prøver naturligvis å omgå dem så godt de kan. Så dette er komplisert, både faktisk og juridisk.

Ringen tror derfor mange banker vil følge saken med spenning.

– Finansinstitusjonene i Norge er nysgjerrige på denne saken og denne dommen, som har stor betydning for hvordan man skal agere i lignende situasjoner på et senere tidspunkt.

Sitter i Italia

NRK omtalte første gang at pengene utbetalingen til Krekars advokat hadde blitt stoppet i 2021. Krekars advokat Brynjar Meling raste da mot norske myndigheter, og uttalte at «her gjør man det man kan for å bidra til å gjøre justismordet komplett».

Det har foreløpig ikke lyktes å få en kommentar fra Meling til denne saken. Krekars advokat er selv kalt inn for å vitne i saken.

Mulla Krekar har sittet fengslet i Italia siden 2020. Nylig sa Meling til Aftenposten at Krekar sitter på «en åtte kvadratmeter celle uten aircondition i et fengsel på Sardinia».