Kaos i ordensland

2 weeks ago 12

Etter flere måneder med bitter intern strid, brøt den tyske regjeringen sammen onsdag kveld. Nå har ett av tre partier trukket seg ut, og Tyskland har fått en sjelden mindretallsregjering.

Hva er bakgrunnen for regjeringskrisen?

Helt siden Sosialdemokratene (SPD), De grønne og markedsliberale Fridemokratene (FDP) gikk sammen i regjering i desember 2021 har det vært et vanskelig ekteskap.

Den såkalte «trafikklyskoalisjonen» som har fått navnet etter partifargene der SPD er rødt, De Grønne grønt og FDP gult, har kranglet om både økonomi- og klimapolitikk, og alle har falt på meningsmålingene.

Dette har gått særlig hardt utover FDP. De ligger nå jevnt under sperregrensen på fem prosent.

Hvorfor skjer dette nå?

Det som har skjedd nå, er at de ikke har klart å bli enige om hvordan de skal fordele et stramt statsbudsjett, og om hvordan de skal gjenopplive Europas største økonomi.

Tyskland går nå inn i sitt andre år med økonomisk tilbakegang.

FDP, som inntil onsdag kveld hadde finansministeren, har ønsket å kutte i skatt og avgifter for å få fart på den tyske økonomien. Det har de andre partiene vært sterkt imot. FDP har også vært imot å ta opp mer statsgjeld.

Den tyske grunnloven begrenser regjeringens mulighet til å ta opp ny gjeld og fastslår at det strukturelle budsjettunderskuddet ikke kan overstige 0,35 prosent.

SPD derimot har ønsket å heve bremsen på å ta opp mer statsgjeld, blant annet for å kunne gi mer støtte til Ukraina.

Onsdag var det krisemøte mellom regjeringspartiene, og møtet endte med at finansminister Christian Lindner (FDP) fikk sparken.

Siden trakk også de andre ministrene fra FDP seg ut av regjeringen, bortsett fra samferdselsministeren.

Volker Wissing velger å bli i regjeringen, og trekker seg heller ut av partiet sitt FDP.

Hva skjer videre nå?

Forbundskansler Olaf Scholz sier han vil stille kabinettsspørsmålet først 15. januar. Deretter kan det bli nyvalg i mars.

Et eventuelt nyvalg må blant annet godkjennes av den tyske presidenten, og Frank-Walter Steinmeier sier torsdag at han er forberedt på å gjøre dette.

Årsaken til at Scholz ønsker å vente med kabinettspørsmålet, er at Forbundsdagen da kan bruke tiden fram mot jul til å gjøre flere vedtak som ikke kan vente.

Kristendemokratenes leder Friedrich Merz mener derimot at kabinettsspørsmålet mot den tyske regjeringen bør komme senest neste uke og ber om nyvalg i januar.

Hvis ikke alt dette trøbbelet hadde skjedd, skulle det egentlig ikke ha vært forbundsdagsvalg før i september 2025.

Hvorfor kan ikke regjeringen bare fortsette som en mindretallsregjering?

Det er flertallsregjeringer som er tradisjonen i etterkrigstidas Tyskland. Siden 1949 har det kun vært flertallsregjeringer i landet.

Mindretallsregjeringer blir brukt som et skremmebilde, fordi de blir assosiert med mellomkrigstida som var preget av kaos og flere kortvarige mindretallsregjeringer.

De blir også sett på som lite effektive, fordi det betyr at regjeringen hele tiden må gå tilbake til Forbundsdagen, for å be dem om støtte for sin politikk.

Dette vil særlig være en hemsko når det gjelder forhandlinger i EU, der Tyskland er ett av de mektigste landene.