Kan ta tid før optimismen merkes i lommeboken

Oslo 20240514. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legger frem regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2024. Foto: Javad Parsa / NTB Foto: Javad Parsa / NTB

Men kanskje kan regjeringen endelig få snakke om noe annet enn penger.

Dette er en kommentar

På overflaten var dagens reviderte nasjonalbudsjettreviderte nasjonalbudsjettRevidert nasjonalbudsjett er en melding til Stortinget som regjeringen legger fram i midten av mai hvert år. Meldingen inneholder en beskrivelse av hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken pluss revideringer av statsbudsjettet for inneværende år. et lite gjesp.

Det er faktisk et kompliment.

Regjeringen øker oljepengebruken. De får rettmessig kritikk for å bruke kreative budsjettmetoder på flere permanente utgiftsøkninger.

Det er mye å si om norsk politikks pengebruk over tid, og diskusjonen om oljepengebruken handler for mye om hva som skjer hvert år og for lite om de langsiktige konsekvensene av et høyt offentlig forbruk. Vi vet hva oljepengene gjør for oss, men hva gjør de med oss?

Like fullt er økningen i revidert nasjonalbudsjett relativt moderat, om enn fra et høyt nivå. Dagens budsjett gjør neppe at Norges Bank endrer sin «plan» for renten.

For din og min lommebok varsler regjeringen lysere tider.

Det har både finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre beredt grunnen for gjennom utallige presseoppslag det siste året.

De to er blitt en slags omreisende duo i økonomisk optimisme med et budskap om at:

• Folk flest får mer igjen i lommeboken .
• Lønnsøkningen blir større enn prisstigningen.
• Samtidig vil ledigheten holde seg relativt lav.

Men regjeringen vet også at dette bare er én side av saken. For de fleste er høy rente det største sugerøret ned i lommeboken. Og den vil holde seg høy gjennom året. Flere økonomer mener det varslede rentekuttet tidlig i høst vil utsettes.

Det kan altså ta tid før Vedum og Støres optimisme merkes skikkelig i husholdningsbudsjettet.

Men hvis regjeringen har litt flaks med penger og vær, vil folk merke at dyrtiden avtar, renten kuttes i høst og regnet pøser ned og fyller vannmagasinene. Da fylles lommebøkene opp før vinteren kommer og strømforbruket øker igjen.

Velgere som går julehøytiden i møte med litt ekstra å rutte med, er den inngangen til valgåret 2025 regjeringen håper på.

Bedre privatøkonomi vil ikke redde valget i 2025 for regjeringen.

Etter dyrtid og rentehopp vil ikke gretne velgere plutselig begynne å lovprise Støre og co. bare fordi prisene ikke stiger like mye som før, og renten kanskje biter litt mindre enn noen måneder før.

Men bedre privatøkonomi er en bunnplanke i kampanjen for å bli gjenvalgt.

For når alle spør om lommeboken, presses regjeringen på defensiven. Dyrtid og rentehopp sperrer for annen politikk.

Det er vanskelig å snakke om helsevesen og velferd hvis du alltid får en mikrofon og et kritisk spørsmål om strømprisene i trynet.

Noen tror at problemer er vanskelig for en regjering. Men det er egentlig stikk motsatt: uten problemer, ingen politikk eller etterspørsel eller politiske løsninger. Spørsmålet er hvem som «eier» problemet og løsningen. Og regjeringen har aldri klart å eie lommebokspørsmålene.

Med regjeringen låst i en eviglang serie angrep på lommeboken, ble det liten tid eller energi til å ta eierskap til andre problemer. Det kan snu nå.

Med neste stortingsvalg i mente, er de mest interessante nyhetene i budsjettet store ekstrabevilgninger til sykehus og politi. At statsministeren også melder seg på om kriminalitet og gjengvold sier noe om hva Ap og Sp tror kan bli viktige saker i 2025.

Konkurransen i norsk politikk vil bli hardere fremover.

Et viktig apropos til slutt.

Jeg skrev at budsjettet virket kjedelig på overflaten. Men flere av budsjettpostene vitner også om en stadig mer utrygg verden, ikke minst 22 milliarder i økning i støtten til Ukraina.

Renten vil gå opp og ned, men akkurat dette kan bli hva ettertiden faktisk vil måle norsk politikk våren 2024 på.