Jobber i Jenin: – Vi går ikke ut. Det er et sjansespill

Palestinske ungdommer kjører forbi brennende dekk i Jenin tirsdag. Foto: RONALDO SCHEMIDT / AFP

Den norske nødhjelpsarbeideren Itta befinner midt i kuleregnet og får ikke hjulpet sine palestinske kolleger i Jenin som er angrepet av israelske styrker.

• 

• Jørn E. Kaalstad

torsdag 23. mai kl. 02:41

Israelske styrker rykket tirsdag inn i byen Jenin på Vestbredden. Ifølge palestinske helsemyndigheter er ti palestinere og 25 personer såret i angrepet.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal en kirurg og en tenåring være blant de drepte.

Det israelske militæret (IDF) sa at operasjonen, som involverte minst 20 pansrede kjøretøy var rettet mot væpnede militante i byen, som skal være et mangeårig senter for militante grupper som Hamas, Fatah og Islamsk jihad, ifølge nyhetsbyrået.

– Klokken 08 tirsdag lokal tid gikk israelske stryker inn. Da var det masse folk i gatene og vi hørte sirener, heftig skyting og eksplosjoner fra flyktningleiren, sier Itta Helland-Hansen (43) som jobber som nødhjelpskoordinator for Leger Uten Grenser på Vestbredden.

BISTÅR: Itta Helland-Hansen (43) jobber som nødhjelpskoordinator for Leger Uten Grenser på Vestbredden. Foto: Leger Uten Grenser

Pansrede bulldosere skal ha revet opp gater i sentrum av byen.

Flere palestinske bevæpnede menn skal ha blitt skutt og kamper inne i byen fortsatte utover natten, ifølge vitner og palestinske helsemyndigheter.

VG har snakket med Itta Helland-Hansen på telefon fra Jenin. Hun forteller om den «glemte» situasjonen som skjer på Vestbredden. Den er kommet helt i skyggen av angrepet på Gaza, mener hun.

– Det er fryktelig det som skjer i Gaza, men det er også fryktelig det som skjer på Vestbredden. Folk her forteller meg at de føler seg glemt av verdenssamfunnet.

Les også: 15-åringen kikket ned på mobilen. Så kom skuddet

Jenin, som ligger nord på Vestbredden, har huset en flyktningleir i mange tiår, helt siden 50-tallet. Her bor det familier som har vært fordrevet i generasjoner, sier Helland-Hansen.

Hun sier at det ofte skjer IDF-raid i leiren, men frekvensen har økt kraftig på Vestbredden det siste året – også før angrepet på Israel 7. oktober.

– 2023 var det dødeligste året for Vestbredden med over 500 drepte. De fleste av dem etter 7. oktober, sier hun.

Som nødhjelpskoordinator er Helland-Hansen en kriseleder som koordinerer hele organisasjonens operasjoner i byene Jenin og Tulkarem.

Les også: Leger Uten Grenser om Israels «undercover»-operasjon: – Dypt sjokkert

Hun forteller at personell fra Leger Uten Grenser driver kapasitetsbygging til akuttleger og akuttsykepleiere ved det offentlige sykehuset, Khalil Suleimani som er drevet av de lokale helsemyndighetene og ligger i nærheten av leiren.

– Det vil si at vi lærer opp og bistår de ansatte ved sykehuset med elementær livredning og stabilisering. Først og fremst etter skuddskader, sier Helland-Hansen, som er eneste norske medarbeideren der.

TIL STEDE: En ansatt i Leger uten grenser inspiserer et utbombet bygg etter et tidligere IDF-raid i flyktningleiren i Jenin. Foto: Faris Al-Jawad/MSF

De jobber også med ambulansepersonell, noe som er spesielt viktig fordi adgangen til sykehuset ofte blir blokkert og da må pasientene stabiliseres mens de venter på å komme inn på sykehuset.

Hun forteller at de har også donert utstyr til midlertidige stabiliseringsposter inne i leiren, og små biler som fungerer som ambulanser.

– Vi holder også kurs for kvinner i forbinding av skuddskader i leiren. Det gir disse kvinnene et viktig handlingsrom, sier Helland-Hansen.

SKUTT: Tirsdag ble en pressefotograf skutt i benet i Jenin. Foto: Majdi Mohammed / AP / NTB

Og det er spesielt viktig nå. Helland-Hansen omtaler det som livsfarlig å bevege seg i området ved flyktningleiren. Tirsdag skal en av kirurgene på sykehuset ha blitt skutt og drept på vei inn i sykehuset.

– Vi går ikke ut. Det er et sjansespill å bevege seg utendørs når soldatene er her, sier hun.

«Oi, hørte du det? Nå er det skytingen ganske nær her», sier Helland-Hansen mens vi prater med henne. Vi hører skuddene gjennom telefonen.

Hun forteller at de bor noen kilometer unna leiren, på andre siden av sentrum. Normalt er det stille og rolig der.

– Det er ingen permanente israelske styrker her i byen, så når de drar blir det stille og rolig igjen.

Uvissheten tærer veldig på de lokale som befinner seg i permanent beredskapsmodus, sier hun.

– Hvordan går det med deg?

– Jeg prøver å være pragmatisk og fokusere på hva vi har utrettet. Men det er veldig frustrerende at vi ikke får gjort jobben vår. Det er helt avgjørende at vi får bidratt med å bistå det palestinske helsepersonellet, sier hun.