4 months ago
50
Andrev Waldens debutbok er blitt en stor bestselger i Sverige - nå kommer «Jævla menn» på norsk. Foto: Mattis Sandblad / VG«Jævla menn», fjorårets vinner av Augustprisen i Sverige, er en knallsterk debutroman om oppvekst og utenforskap på 1980-tallet.
onsdag 15. mai kl. 06:15Andrev Walden (f. 1976) brakdebuterte i 2023 med romanen «Jævla menn», en selvbiografisk oppvekstskildring som innbrakte forfatteren den høythengende Augustprisen og ble årets nest mest solgte skjønnlitterære bok i Sverige. Fra før er han en kjent spaltist i Dagens Nyheter, journalist og illustratør.
Først var jeg skeptisk og tenkte: Spar meg for nok en oppvekstskildring det går tretten av på dusinet!
Så feil kan man ta.
Ikke bare har Walden en sterk historie å fortelle, han har også funnet en form som fungerer:
«En gang hadde jeg sju pappaer på sju år. Dette er fortellingen om de årene».
Les intervjuet med Andrev Walden: - Jeg fantaserte mye om å slå i hjel mine pappaer
«Jævla menn»
Forfatter: Andrev Walden
Oversetter: Håvard Syvertsen
Sjanger: Roman
Forlag: Kagge
Sider: 375
Pris: 429 kr.
Romanen følger Andrevs oppvekst fra han er syv til fjorten, en reise som går fra barndommens uskyld til pubertetens seksuelle oppvåkning. Han bor med sin mor, som er vaskehjelp og aleneforsørger.
Boken består av syv deler, sortert etter menn han på et tidspunkt lurte på om han kunne kalle pappa. Fortellerstemmen veksler elegant mellom første- og tredjeperson, samt innskutte frempek til den voksne forfatterens arbeid med stoffet.
«Han er redd for alt og behersker ingenting. Han er en gutt uten egenskaper, og han gjør ingenting for å redde mammaen sin.»
Foto: Mattis Sandblad / VGGutten som beskrives kjenner ikke sin biologiske far, men ved hjelp av misforstått informasjon og en god dose fantasi blir han overbevist om at hans «ordentlige pappa» er en ekte indianer.
Denne fantasifiguren blir redningen når han må takle alle de «jævla mennene» moren utsetter ham for.
«Mamma elsker gjennomtrekk», står det et sted i boken. Ikke bare liker hun rent fysisk å lufte og holde det rent, også mennene er på gjennomtrekk.
De får kallenavn som Plantemagikeren, Kunstneren, Tyven og Morderen.
«Mannen jeg kalte pappa var en statlig lønnet plantemagiker», heter det om den første «pappaen», en narsissistisk hippie-type og ’68-er som eksperimenterer med sopp og alternative remedier. Han har klart å få livslang sykemelding og lever på statens regning.
Andrev er syv år da han forstår at denne mannen ikke er hans far, selv om han er opphavet til to halvsøsken. Psykisk og fysisk voldelig er han også, et gjentagende karaktertrekk hos de «jævla mennene» som flytter inn og ut av guttens liv.
Mor og barn er på evigvarende flyttefot gjennom romanen, til stadig trangere leiligheter i Norrköping. Mer stabilt er forholdet til vennene på Steinerskolen, også de gitt kallenavn: Kyklopen, Eventyret og Musa.
«Jævla menn» er en roman der pregnante scener kommer på løpende bånd, der vold og utrygghet finnes, men også glede over å suse nedover autobahn og skrike av glede til «Moonlight Shadow» i et vrak av en Saab 95.
Walden er god på tidskoloritten, med gjenkjennelige referanser til 1980-tallets filmer, musikk, leketøy og spill.
Et spørsmål jeg stiller meg underveis er hvorfor moren velger så dårlige menn: Er hun bare veldig desperat og tiltrukket av «bad boys» eller er det fattigdom som driver henne til stadig nye gubbjævler?
Sikkert er det at Andrev står trofast ved morens side, de katastrofale kjærlighetsforholdene er ikke hennes skyld. Og mennene er stort sett nyansert fremstilt.
Etter endt lesning er jeg ikke lenger skeptisk:
Andrev Walden er en smart forfatter, som med dramaturgisk selvsikkerhet og språklig snert har klart å skrive en medrivende oppvekstroman. Når boken i tillegg er klokkerent oversatt av Håvard Syvertsen, finnes det bare én konklusjon:
«Jævla menn» er en knallsterk bok.
English (US)