Ansatte og hele helseforetaket Finnmarkssykehuset er kommet til en rød linje.
Alarm-ropet kommer ikke denne gang fra sykehusenes korridorer, men fra foretakets egen direktør Ole Hope. Direktørens diagnose er at årevis med tiltak for å få økonomien i balanse, er fullstendig feilslått.
Det er skrevet ut feil medisin.
– Innleiestopp, innkjøpsstopp, reisestopp, ansettelsesstopp, overtidsstopp og så videre.
Dette er tiltak som best egner seg i korte perioder for å få kontroll på enkeltkostnader. Dette er ikke tiltak som gir varig effekt, fastslo Hope overfor sitt styre denne uka.
– Tiden for nevnte tiltak må være forbi.
Nådd bristepunkt
I hele år har Hope slåss for å få økonomien for Finnmarks to sykehus og foretakets tilbud rundt i fylket, under kontroll. Det har han ikke klart.
Når året er omme, sitter han trolig med et underskudd på over 150 millioner kroner. Med styrets velsignelse har Hope nå fått lov til å tegne hele organiseringen av Finnmarkssykehuset på nytt.
– Dersom vi ikke gjør gjennomgripende tiltak vil organisasjonen bryte sammen, mener Hope.
Årsaken er at ansatte ikke kan forventes å jobbe enda lengre dager.
For mange ansatte
Direktørens konklusjon er at Finnmarkssykehuset har en organisasjon som er større og dyrere enn økonomi og pasientgrunnlaget tilsier at den bør være.
Fylket har knappe 75.000 innbyggere. Helseforetaket har for høy grunnbemanning. Det behandles for få pasienter. Administrasjonen er for stor og det er for mange ledere.
Pengene renner ut.
- Sykehuset i Hammerfest har et minus på 100 millioner kroner på sin drift.
- Kirkenes sykehus er oppe i 50 millioner kroner.
- Derimot går Klinikk Alta i balanse, men også Alta skal inn på Hopes nye organisasjonskart.
Fra neste år skal drifta av Finnmarkssykehuset tas ned med 300 millioner kroner i året.
Vil kopiere Skottland
Mens styret nå venter på skisse til en radikal omlegging av organiseringen av helseforetaket, mener stortingsrepresentant Irene Ojala at tida er forbi for helseforetak som modell.
Ojala gjorde i 2021 et brakvalg med lista Pasientfokus, og sitter nå i Stortingets helse- og omsorgskomite. Hun peker mot Skottland, som også hadde sine helseforetak.
– De tok sykehusene tilbake til offentlig forvaltning. Når vi har prøvd modellen med helseforetak i 22 år og ser hvor dette har ført oss. Da må vi faktisk legge ned kortene og si at vi har ikke lyktes. Vi må gjøre noe nytt og for eksempel se hvordan de gjør det i Skottland, sier Ojala til NRK.
Publisert 31.08.2024, kl. 10.21