Her står den norske eventyreren på Den røde plass

Kortversjonen

• Da Putin talte under «Seiersdagen» var Jarle Andhøy på Den røde plass med kamera.
• Andhøy har vært i Russland for å dokumentere russiske krigsveteraner fra andre verdenskrig.
• Historieprofessor Kari Aga Myklebost mener Putin bruker Seiersdagen for å fremme militærpatriotiske verdier.
• Historiker Bjørn Tore Rosendahl legger vekt alt arbeid med å gi krigsveteranene en stemme er fortjenestefullt.

9. mai feiret russerne den såkalte «Seiersdagen».

På Den røde plass i Moskva var det en stor militærparade. Russiske soldater og sivile fylte plassen for å hedre de russiske soldatene som kjempet under andre verdenskrig.

Midt i det hele sto den norske eventyreren, sjømannen og forfatteren Jarle Andhøy. Han har i flere år jobbet med et filmprosjekt om de norske krigsseilerne.

Andhøy fikk tilgang til Den røde plass under «Seiersdagen». Foto: GoAlive.tv

– Jeg er her for å dokumentere de siste gjenlevende krigsheltene sine historier. Det jeg har gjort i snart 20 år er å dokumentere historier fra alle sider av krigen.

Dokumentasjonen har brakt ham utenfor Norge. Krigsseilerne opererte internasjonalt. Så langt har Andhøy rukket å dokumentere veteraner fra USA, Polen, Frankrike, England, Tyskland, og Russland. Flere med livshendelser direkte tilknyttet den norske handelsflåten og krigsseilernes innsats, sier han.

– Det er jo de fleste bortsett fra Japan, der har jeg ikke kommet meg til!

Andhøy har tidligere vært hjemme hos krigsveteran Eugeny Petrovitsj. Foto: GoAlive.tv

I en uke har Andhøy pratet med veteraner som hadde ulike roller på den russiske siden under krigen. Han møtte blant annet 100 år gamle Eugeny Petrovitsj som var i harde kamper under både forsvaret av Moskva, slaget om Stalingrad og slaget om Leningrad.

– Faren Peotr Kurpatkov (43) og tvillingbroren Vladimir (21) ble drept av Hitlers soldater i 1943. Han ble selv truffet og skadet i forsvaret av Stalingrad.

Under paraden sto Petrovitsj ved siden av Vladimir Putin mens han talte til de fremmøtte.

Andhøy forteller at Petrovitsj var æresgjesten til Putin under paraden. Foto: GoAlive.tv

Putin hevdet gjennom talen sin blant annet at Russland sto tilnærmet alene i kampene mot Nazi-Tyskland. Han trakk også paralleller mellom innsatsen under andre verdenskrig og Russlands krig mot Ukraina.

Kari Aga Myklebost er historieprofessor ved Universitetet i Tromsø, og har i flere år samarbeidet tett med russiske forskere og reportere i eksil. Hun sier Putin har gjenopplivet Seiersdagen og at Kreml i dag bruker den for å bygge militærpatriotiske verdier.

– Putins «Seiersdag» er en feiring av militarisme og fiendebilder, hvor minnet om seieren over Nazi-Tyskland under andre verdenskrig veves sammen med den pågående russiske krigføringen i Ukraina.

<-Karin Aga Myklebost

Historieprofessor

Hun sier årets seiersdag i Moskva er den første der veteraner fra «den nye krigen» – fronten i Ukraina – deltok i paraden på Den røde plass.

– Er det en fare for at du lar deg bruke som en del av russisk propaganda ved å stille på et slikt arrangementet, Andhøy?

– Det er intet nytt at politikere fra alle sider, såkalte eksperter og historikere fremmer sitt narrativ. Poenget med mitt prosjekt – som jeg anser som ett brobygger- og fredsprosjekt – er å dokumentere alle sider av krigen av tidsvitnene som sto i frontene. Uten filter og uansett meninger er russisk krigshistorie utrolig. Mens Hitlers Tyskland begikk folkemord mot dem han kalte «undermennesker» sto Sovjets innbyggere imot og nedkjempet 80 prosent av Wechrmachts krigskapasiteter alene på Østfronten. Den historien kan ingen ta fra heltene som sto imot Tysklands ondskap. Selv om vi ser at verden i både Midtøsten og Europa utfordrer historiens faktum, så må vi lære av tidsvitnene og bære videre deres genuine historier. Det er min jobb å dokumentere disse før denne generasjonen dør ut.

– Tror du det kommer reaksjoner på at du var der?

– Det er helt uvesentlig. I vår tid synes jeg det viktigere enn på lenge at folk møtes på grasrotnivå, snakker sammen med respekt og at verdens folk og statsledere minnes vår felles historie. Russlands krigshelter sto alene på slagmarken på østfronten, men med livsnødvendige forsyninger brakt av krigsseilerne fra alliert side. De fortjener all den heder og ære de kan få nå – og for fremtidige generasjoner, sier han.

Og fortsetter:

– Verden må ikke glemme de 27.000.000 døde sovjetere som var Russlands offer for å knekke ryggraden på Hitlers krigsmaskineri, og var helt avgjørende for å sikre friheten vi har i i dag. I denne historien er jeg en ubetydelig brikke som er takknemlig for å få møte og dokumentere disse tidsvitnene, som har helt utrolige opplevelser og ofret store deler av sitt liv i kampen for å knekke Hitlers ondskap.

Sist Andhøy var i Russland var før pandemien i 2019. Også da dro han med formål å finne krigsveteraner.

Andhøy forteller at barnesoldat Edvard Vladimirovitsj fikk melkepulver og sjokolade av den norske handelsflåten. Foto: GoAlive.tv

Siden den gang har flere han møtte gått bort. Nå sier han det haster for å få inn vitnesbyrd fra de som faktisk opplevde krigen.

– Spør du fem historikere om det samme temaet vil de ofte ha ulike fortolkninger av historien. Mens tidsvitnene som har stått i fronten er helt unike for de kan jo fortelle sine egne historier om hva de gjorde og gjør dette prosjektet til ett viktig prosjekt og bauta for ettertiden. De er jo de aller siste før det bare er minnesmerker og historikere til å formidle deres historier igjen.

I Russland fikk Andhøy muligheten til å møte flere som har sine egne historier fra krigen.

Disse møtte Andhøy i Russland

• Nikolay Imchuck. Var 11 år gammel og barnehjemsbarn da han søkte seg frivillig inn i den røde armee og ble barnesoldat. Han ble løpegutt mellom katusjabatteri / Stalinorgler og kommandøren for disse. Satt i fangeleir utenfor Kyiv, flyktet og deltok i frigjøringen av Ukraina, Belarus og Romania. 
• Eugeny Petrovitsj. Kadett og forsyningsoffiser for artilleri, deltok i forsvaret av Moskva, kjemepte mot Paulus armee slagene ved Stalingrad og senere flyttet til Leningrad
• Edvard Vladimirovitsj. Tidsvitne og barnesoldat under beleiringen av Leningrad. Stod på toppen av bygninger og speidet etter flyposisjoner og brannslukker ved bombing.
• Rem Vasilyevitsj Balakirev. Ble med i Den røde armé som 17-åring og tjenestegjorde som matros på elvebåt i Dnipr (Ukraina) for å forsyne armeen med utstyr. Rortjeneste og stilling ved maskingevær under angrep. Deltok i angrepet på Berlin som infanterist.
• Matros Anatoly Mikhailovitsj Shchelkunov. Radiooperatør ombord kanonbåten «Active» og i baltiske flåten «Røde flaggs Amur militær flotilje».

– Krigsopplevelser i store slag og ekstreme opplevelser over flere år støper en helt egen type mennesker. Jeg føler meg privilegert som får møte dem. Det som er felles for alle veteranene er at alle verdsetter å bli verdsatt og anerkjent for det de gjorde. De er takknemlige for det.

På den røde plass og overalt i byen møtte han flere russere som gikk rundt med blomster og plakater av sine forfedre som kjempet under krigen.

– På grunn sikkerhetssituasjonen ble delen der alle etterkommere som ønsker gå med bilder og plakater av sine forfedre i paraden, nærmest som i et 17. mai tog, kansellert. Mange velger likevel å gå i byen med bilder av sine besteforeldre for å vise takknemlighet og hedre disse.

Historiker Bjørn Tore Rosendahl Rosendahl er historiker ved Norsk senter for krigsseilerhistorie på ARKIVET freds- og menneskerettighetssentermener alt arbeid med å gi krigsveteranene en stemme er fortjenestefullt.

– På en måte har mangel på anerkjennelse definert det å være krigsseiler, sier han.

Rosendahl var med å starte opp krigsseilerregisteret, hvor man kan søke i over 70.000 norske og utenlandske sjøfolk fra krigens dager.

Han forteller at under selve krigen, så ble krigsseilerne anerkjent og «nærmest rost opp i skyene» av både norske myndigheter og de allierte. Det tok en stopp kort tid etter at de omsider vendte hjem. Flere krigsseilere var ikke tilbake på norsk jord før i 1947, sier Rosendahl.

– De fikk derfor ikke være med på denne fredsjubelen og frigjøringsfesten. De fikk heller ikke sette sitt preg på historien om den norske innsatsen.

<-Bjørn Tore Rosendahl

Rosendahl forklarer at krigsseilerne ble møtt med mangel på forståelse, og flere hadde problemer med å skaffe seg både rasjoneringskort og bolig.

– I tillegg fikk mange helseproblemene som heller ikke ble forstått på den tiden – med traumer som kom sigende.

Han sier at det i etterkant har vært en kamp for sjøfolkene og deres etterkommere for å få rettet opp i dette.

– Jeg synes alt det man kan gjøre for de få som er igjen er høyst fortjenestefullt. Alt som kan gi dem en følelse av anerkjennelse er bra. Jeg tror også det er bra for etterkommere av de som ikke lenger lever. Så håper jeg også vi kan prøve å lære litt av den historien, men det er mye vanskeligere dessverre.