Havnet i dødskamp med haien: – Andre sitt verste mareritt, ble til virkelighet for meg

Ali Truwit hadde akkurat løpt maraton i København, og to dager tidligere ble hun endelig uteksaminert fra Yale University. For å feire drar hun og venninnen Sophie på ferietur til Turks- og Caicosøyene. Et paradis på jord med kritthvite strender og glassklart vann.

Nå er livet perfekt, tenker de. Men for Truwit utvikler ferien seg til et mareritt.

«Er du sikker på at det ikke er haier her?» spør venninnen.

Truwit har vært på øyene her før, og betrygger selvsikkert.

«Ikke bekymre deg. Jeg har aldri sett hai her».

Sammen hopper de i vannet.

«Jeg har mistet et ben»

De to snorkler fredfullt rundt i en halvtime, men brått stirrer venninnen en grå hai rett i øynene. Sophie forsøker å varsle Ali, som i sidesynet ser det hun tror er en delfin.

De finnes det flere av her, vet hun. Men brått blir hun stanget kraftfullt i magen.

– Den dagen var fryktinngytende. Det som er andre sitt verste mareritt, ble til virkelighet for meg, sier Truwit til NRK.

Nå svømmer venninnene for livet mot båten. Ali slår haien i ryggen, som vender oppmerksomheten mot Sophie. Hun blir også dultet hardt i, men klarer å sparke det livsfarlige vesenet unna.

Nå kommer haien inn fra venstre side mot Ali. Åpner munnen. Og biter.

«Foten min er inne i munnen på haien», rekker hun å tenke. Først kjenner hun ikke smerte, men snur seg og ser dypt rødt blod strømme ut fra hennes venstre ben.

Venninnene roper mot båten: «Hjelp!». Men ingen hører dem. Nå handler det om å overleve, og i rundt 70 meter svømmer de side om side mot båten. Ali mister mye blod, og haien følger etter mens den angriper flere ganger. Men det blir med det ene bittet.

«Jeg har mistet et ben», sier Ali til båtguiden når de endelig når frem.

– Det var smertefullt, det var skummelt. Det var en million spørsmål som raste gjennom hodet mitt, forteller Truwit.

«Haien har sikkert foten min»

Kampen for å beholde livet er langt ifra over. Båten rusher til land hvor en ambulanse venter. På vei mot stranden fester Sophie, som er legestudent, en turniké rundt det blødende beinet. Uten den hjelpen ville hun trolig ikke vært i live i dag.

Familien hjemme i USA blir varslet, og foreldrene ringer rundt for å sikre at datteren får best mulig hjelp. De blir rådet til å få henne hjem til Miami, og flytransport til et sykehus i den amerikanske storbyen blir bestilt.

«Haien har sikkert foten min fremdeles», sier Ali plutselig.

45 minutter senere kommer noen fra båtfirmaet tilbake med den foten, med svømmefoten fremdeles på. Bitt tvert av av haiens skarpe tenner. Ali blir kvalm av synet.

Den lokale legen på Turks- og Caicosøyene nevner at det kan være mulig å sy på foten igjen. Den blir lagt på is, og blir med på flyet hjem til USA.

Ali drømmer om å kunne løpe igjen. Kanskje et nytt maraton?

Men en infeksjon har spredt seg etter haibittet. Livet er fremdeles i fare. Nå er det brått snakk om å amputere bort mer, ikke sy på igjen det gamle.

– Tårer, sorg og søvnløse netter

Haien bet av foten like over ankelen. På dagen hun fyller 23 år ble benet amputert like under kneet.

– Det var mange tårer, mye sorg og søvnløse netter.

– Det var et skrekkelig øyeblikk. Jeg har måttet være veldig sterk for å komme meg gjennom det, forteller Truwit om tiden etter.

Tre og halv måned senere var den tidligere collegesvømmeren tilbake i bassenget. I starten var det traumatisk bare å være i vannet, nå er hun blitt trygg igjen. Med et bein mindre, men høyere ambisjoner enn noen gang: Paralympics i Paris.

Drøye 1,5 år etter det dramatiske haiangrepet er Ali Truwit på plass i den franske hovedstaden.

– Det er helt vanvittig å tenke på. Jeg må klype meg selv i armen. For et år siden kunne jeg aldri forutsett at det var her jeg skulle stå. Det er oppturer og nedturer, men dette viser at vi alle er sterkere enn vi tror, sier hun etter Paralympics-debuten.

NRK møter henne i svømmehallen, hvor et entusiastisk hjemmepublikum leverer et lurveleven uten like.

– Dette er helt utrolig. Jeg har aldri svømt foran et publikum som dette før, og energien de gir meg er helt fantastisk.

– Hvordan var det å gå ut i hallen?

– Det er et surrealistisk øyeblikk for meg. Tenk at jeg for et år siden lærte å ta mine første steg med protese etter et haiangrep.

Truwit svømmer 400 meter fri kl. 09.54 torsdag 5. september. Se Paralympics på NRK.