Gigantduell i bokseringen: – Går inn i historien som en av de store

4 months ago 93

Kortversjonen

Natt til søndag møtes ubeseirede boksere Tyson Fury og Oleksandr Usyk i historisk kamp om tungvektsmestertittelen.
Kampen finner sted i Riyadh, Saudi-Arabia, med vinneren som ubestridt mester i alle store forbund.
Dette er første gang siden 1999 at «alle» store titler er på spill i en tungvektskamp.
Bokseekspert Thomas Hansvoll mener utfallet er uforutsigbart, avhengig av Furys form.

– Jeg har møtt mestere før, jeg har møtt ubeseirede, olympiske mestere, men jeg har aldri møtt en mester i to vektklasser. Det gjør at han er på toppen, sa Fury nylig til DAZN.

Usyk hadde følgende kommentar:

– Jeg har forberedt meg til denne kampen i 22 år.

Proffboksingen er alt annet enn oversiktlig grunnet et mylder av forbund, men når Usyk og Fury barker sammen i den DAZN-sendte duellen i Riyadh, Saudi-Arabia er det ingen tvil:

Tyson Fury

Nasjonalitet: Britisk
Født: 12. august 1988 (35)
Høyde: 206 cm
Rekkevidde: 216 cm
Vekt siste kamp: 126 kg (oktober 2023)
Amatørkarriere: VM-bronse og EM-sølv som junior.
Proffkarriere: 34 seirer (24 på knockout) – ingen tap – én uavgjort
Har WBC-beltet, og er lineær mester.
Har tidligere hatt WBA, IBF, WBO og IBO-beltene, men ble fratatt dem grunnet dopingdom og lang pause.

Vinneren er ubestridt mester i alle de store forbundene.

– Denne kampen har vært vanskelig å få til. Det har vært utsettelser og mye som har tatt litt fokus bort fra hvor stort dette egentlig er, sier boksekommentator Thomas Hansvoll til VG.

Venter taktisk Usyk

Han har selv gått VM-kamp i lett tungvekt, og setter tungvektsduellen i perspektiv:

– Dette går inn i historien som en av de store, men det er vanskelig å si hvem som er favoritt. Mye kommer an på hva slags tilstand Tyson Fury er i.

Oleksandr Usyk

Nasjonalitet: Ukrainsk
Født: 17. januar 1987 (37)
Høyde: 191 cm
Rekkevidde: 198 cm
Vekt siste kamp: 100,2 kg (august 2023)
Amatørkarriere: OL-gull, VM-bronse og VM-gull i tungvekt. EM-bronse i mellomvekt, og EM-gull i lett tungvekt.
Proffkarriere: 21 seirer (14 KO) – ingen tap.
Hadde tidligere alle de fire store VM-beltene (WBC, WBA, IBF og WBO) i cruiservekt. Har vunnet fem kamper etter at han gikk opp til tungvekt.
Har nå tungvektstitlene til IBF, WBA, WBO og IBO.

Hansvoll mener at Fury var på sitt beste da han slo Vladimir Klitsjko i 2015, og i den første kampen mot Deontay Wilder i 2018.

– Jeg tror kampene mot Wilder tømte ham litt. Det var tøft både psykisk og fysisk. Fury har vært mer stabbete i stilen etterpå. Mot Francis Ngannou virket det ikke som om han hadde trent skikkelig - kanskje det var oppvåkningen han trengte, undrer Hansvoll og legger til:

– Usyk kommer til å bokse veldig taktisk og ikke være spesielt opptatt av å underholde. Dette blir uansett spennende når det er så mye på spill.

Sist gang det sto like mye på spill var da Lennox Lewis slo Evander Holyfield i Las Vegas i november 1999. Da lå fire store titler (IBF, IBO, WBA og WBC) i potten i tillegg til den såkalte lineære tittelen.

Uten tap

Siden da har forbundenes VM-titler vært spredt rundt. Fra midten av 2000-tallet og frem til 2015 var det brødrene Vitalij (WBC) og Vladimir Klitsjko (IBF, IBO og etter hvert WBO) som var de dominerende tungvektsmesterne, men de hadde lovet sin mor å aldri møte hverandre i kamp.

Lineære tungvektsmestere i boksing

1. John L. Sullivan (1892) USA

2. James J. Corbett (1892 – 1897) USA

3. Bob Fitzsimmons (1897 – 1899) England

4. James J. Jeffries (1899 – 1905, la opp) USA

5. Marvin Hart (1905 – 1906) USA

6. Tommy Burns (1906 – 1908) Canada

7. Jack Johnson (1908 – 1915) USA

8. Jess Willard (1915 – 1919) USA

9. Jack Dempsey (1919 – 1926) USA

10. Gene Tunney (1926 – 1928, la opp) USA

11. Max Schmeling (1930 – 1932) Tyskland

12. Jack Sharkey (1932 – 1933) USA

13. Primo Carnera (1933 – 1934) Italia

14. Max Baer (1934 – 1935) USA

15. James J. Braddock (1935 – 1937) USA

16. Joe Louis (1937 – 1949, la opp) USA

17. Ezzard Charles (1949 – 1951) USA

18. «Jersey» Joe Walcott (1951 – 1952) USA

19. Rocky Marciano (1952 – 1956, la opp) USA

20. Floyd Patterson (1956 – 1959) USA

21. Ingemar Johansson (1959 – 1960) Sverige

22. Floyd Patterson (1960 – 1962) USA

23. Charles «Sonny» Liston (1962 – 1964) USA

24. Muhammad Ali (1964 – 1971) USA

25. Joe Frazier (1971 – 1973) USA

26. George Foreman (1973 – 1974) USA

27. Muhammad Ali (1974 – 1978) USA

28. Leon Spinks (1978) USA

29. Muhammad Ali (1978 – 1979, la opp) USA

30. Larry Holmes (1980 – 1985) USA

31. Michael Spinks (1985 – 1988) USA

32. Mike Tyson (1988 – 1990) USA

33. James «Buster» Douglas (1990) USA

34. Evander Holyfield (1990 – 1992) USA

35. Riddick Bowe (1992 – 1993) USA

36. Evander Holyfield (1993 – 1994) USA

37. Michael Moorer (1994) USA

38. George Foreman (1994 – 1997) USA

39. Shannon Briggs (1997 – 1998) USA

40. Lennox Lewis (1998 – 2001) England

41. Hasim Rahman (2001) USA

42. Lennox Lewis (2001 – 2004, la opp) England

43. Vladimir Klitsjko (2009 – 2015) Ukraina

44. Tyson Fury (2015 – fortsatt) England

Ingen av mødrene har klart å forhindre denne etterlengtede duellen, og begge bokserne står altså uten tap før helgens kamp. Oppladningen har vært preget av dårlig stemning.

Les også: (+) Historien om Tyson Fury: Fra bøtteknott til boksekonge

Mandag kokte det fullstendig over for Furys far, John, i møte med Usyks team. I en konfrontasjon under et pressetreff skallet han ned én av hjelperne i Team Usyk, Stanislav Stepchuk.

– Det er flaut. Hvis faren min hadde oppført seg sånn på en pressekonferanse hadde jeg dratt ham vekk og fortalt ham hva jeg synes, sa tidligere proffbokser Tony Bellew til talkSport.

Han havnet selv i bråk med pappa Fury etter hendelsen. Bellew jobber nå som kommentator og ekspert, og har uttalt at han tror Usyk vinner over Fury.

Natt til søndag, norsk tid, kommer svaret på om han får rett.

Ti enorme tungvektskamper de siste 50 årene

Muhammad Ali mot George Foreman, 30. oktober 1974

Kjent som «The Rumble in the Jungle» i Zaire (nå Den demokratiske republikken Kongo). 60.000 tilskuere så Ali vinne på knockout i åttende runde mot Foreman som var ubeseiret (40 kamper) før tapet der den lineære tungvektstittelen og beltene til WBA og WBC sto på spill. WBO og IBF var ikke stiftet.

Muhammad Ali mot Joe Frazier, 1. oktober 1975

Promotert som «Thrilla in Manila» av Don King. Var det tredje møtet mellom de to – Frazier vant i 1971, og Ali i 1974. Interessen var enorm, og det hevdes at den hadde over en milliard TV-seere. Det var Fraziers trener Eddie Futch som stoppet kampen før 15. og siste runde. Fraziers hadde tatt imot voldsomt mange slag, men protesterte voldsomt på trenerens avgjørelse. Ali beholdt titlene (WBA, WBC og den lineære).

Buster Douglas mot Mike Tyson, 11. februar 1990

Tyson ble sett på som «uslåelig», helt til denne kampen i Tokyo. Douglas sto for det som er en av tidenes idrettsbomber da han vant på knockout i 10. runde og ble den første til å slå Tyson. Forbundet IBF var nå stiftet og med i potten sammen med WBA og WBC i tillegg til den lineære tittelen.

Les også: Buster Douglas forteller om kampen og nedturen til VG

Riddick Bowe mot Evander Holyfield, 13. november 1992

Holyfield hadde bygget seg opp fra tidligere cruiservekt-mester til å ha alle titlene i tungvekt. Han slo Douglas, Foreman, Bert Cooper og Larry Holmes i tur og orden. Men Bowe kom til kampen med 31 seirer og null tap og slo favoritten på poeng i Las Vegas. Holyfield vant returkampen nøyaktig et år senere.

Evander Holyfield mot Mike Tyson, 9. november 1996

Flere ganger på begynnelsen av 90-tallet strandet planene om kamp mellom de to. Nå var Tyson tilbake for fullt etter å ha sittet i fengsel i tre år for voldtekt. Nå hadde Tyson sikret seg WBA-tittelen, mens Holyfield hadde tapt to av sine tre siste kamper (mot Michael Moorer og Bowe). Tyson var enorm favoritt, men tapte på teknisk knockout i 11. runde i Las Vegas.

Returkampen, også den i Las Vegas, i juni 1997 endte med den berømte ørebitingen og Tyson ble disket.

Les også: Holyfield forteller om Tyson-duellene til VG

Lennox Lewis mot Evander Holyfield, 13. november 1999

Åtte måneder tidligere hadde samme oppgjør endt uavgjort i New York. Nå sto fire belter (IBF, IBO, WBA og WBC) og den lineære tittelen på spill i Las Vegas. Lewis vant relativt klart på poeng.

Lennox Lewis mot Mike Tyson, 8. juni 2002

Oppkjøringen var intens, og de to havnet i slåsskamp på den første pressekonferansen i januar. «Pay-per-view»-salget eksploderte og interessen var enorm. IBF, IBO og WBC-beltene og den lineære tittelen sto på spill. Lewis ledet på poeng før han senket Tyson med et voldsomt høyreslag i åttende runde og vant på knockout i Memphis.

Anthony Joshua mot Vladimir Klitsjko, 29. april 2017

Joshua var ubeseiret på sine 18 kamper, mens Klitsjko hadde regjert på tungvektstoppen i ti år før han tapte mot Tyson Fury i 2015. Dette var ukrainerens comeback.

Det ble enormt dramatisk på et stappfullt Wembley i London. Joshua måtte ta telling i sjette runde, mens Klitsjko var nede i femte og to ganger i 11. runde – dommeren dømte seier til Joshua på teknisk knockout da en stående Klitsjko tok imot for mye. Joshua tok IBF, IBO og WBA-beltene.

Oleksandr Usyk mot Anthony Joshua, 25. september 2021

Ukrainske Usyk var, og er fortsatt, ubeseiret. Den tidligere cruiservektmesteren fikk sitt store gjennombrudd denne septemberkvelden på Tottenham Hotspur Stadium i London. Han vant helt fortjent på poeng mot Joshua, og sikret seg titlene IBF, IBO, WBA og WBO. 11 måneder senere vant Usyk også returkampen i Jeddah, Saudi-Arabia.

Tyson Fury mot Deontay Wilder, 9. oktober 2021

Dette var den tredje kampen mellom Fury og Wilder. Den første i 2018 endte uavgjort, den andre i 2020 vant Fury på teknisk knockout. Dette tredje oppgjøret, i Las Vegas, satte punktum. Wilder var nede i tredje, 10. og 11. runde. Fury måtte ta telling to ganger i fjerde runde. Furys knockoutseier var et faktum ett drøyt minutt ut i 11. runde da en høyre sving senket Wilder.

Fury beholdt WBC-tittelen og den lineære tittelen, som han tok fra Vladimir Klitsjko i 2015 – og fortsatt har.

Read Entire Article