Gaup vil lage krigsfilm: – Ingen unge vet at Finnmark ble svidd av og måtte starte på nytt

Gaup har slett ikke fått kaldt vann i blodet av den ferske debatten om alle de norske krigsfilmene.

Mange mener det lages for mange filmer over samme tema: Åtte krigsfilmer på de siste ti årene.

Men Gaup nøler ikke med å si det motsatte. Selv planlegger han både spillefilm og TV-serie med tittelen «Finnmark i flammer».

– Det kan virke som krigsfilmer står i veien for alle andre filmer. Men det gjør de faktisk ikke. De trekker masse publikum. Det er med på å få folk til å se andre filmer også, sier Gaup (69).

Han tolker publikumssuksessen for krigsfilmene slik:

– Folk i Norge har fortsatt et traumatisk forhold til krigen og har behov for å se filmer.

I skyggen av gutta på skauen

Gaup er selv fra Kautokeino. Han mener historien om hjemfylket Finnmark fortsatt står i skyggen av mindre brutale fortellinger fra resten av landet.

– Blant unge mennesker – også i Nord-Norge, men spesielt sørpå – er det ingen som vet at Finnmark ble faktisk svidd helt av og måtte starte på nytt etter krigen.

Tyskernes nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms tok til høsten 1944. Hensikten var å hindre sovjetiske soldater i å forfølge tyske styrker på retrett.

Få steder ble spart. Folk ble evakuert med tvang; noen trosset krigsmakten og rømte til huler og jordgammer.

– Det er en traumatisk ting som skjedde for ikke så veldig lenge siden. Det blir ikke noen heltehistorie i vanlig forstand, med noe à la gutta på skauen som store helter, forsikrer Gaup.

– Her må vi vise krigens brutalitet. Det er det veldig viktig å fortelle om i dag.

Politisk støtte

Gjennom selskapet Polar Pictures AS søker Gaup om 3 millioner kroner i støtte fra Finnmark fylkeskommune til å utvikle prosjektet «Finnmark i flammer».

Fylkeskommunedirektøren ville si nei. Politikerne ville det annerledes. Tirsdag vedtok hovedutvalg for kompetanse å tildele pengene. Fylkestinget får siste ord senere.

Fylkesordføreren er blant de positive.

– Det er en historie som ikke er fortalt godt nok tidligere, sier Hans-Jacob Bønå (H).

Han mener skoleverket aldri har klart å formidle hva Finnmark har vært gjennom.

– Vi har tro på at en filmatisering med Nils Gaup som regissør vil bidra til at vi omsider kan få noe inn i historiebøkene som forteller om hvordan krigen egentlig foregikk i Nord-Norge, og Finnmark spesielt, sier Bønå.

Han mener brenningen og krigen fortsatt preger fylket nesten 80 år senere.

– Vi mangler kapital i Finnmark til det meste, sier Bønå.

– Det som ellers i landet har gått som arvegods i familier, altså boliger som er nedbetalt og i god skikk, det har ikke gått som arvegods videre på samme måte i Finnmark. Fordi alt regelrett ble svidd av i Finnmark.

Har vært planlagt før

Brenningen av Finnmark var også tema i «Brent jord» fra 1969. Tanken om å filmatisere brenningen én gang til er ikke ny. Det er 15 år siden NRK kunne fortelle om det som skulle bli Norges dyreste film.

Historien om Max Manus skulle blekne i forhold, sa investor Gullik Hansen den gang. Tyske interesser var inne i bildet.

Filmen til 200 millioner kroner ble aldri laget.

Nils Gaups «Finnmark i flammer» har et foreløpig budsjett på mer beskjedne 75 millioner kroner. I første omgang koster det 6 millioner å utvikle prosjektet.

Forretningsmann og eks-politiker Benn Eidissen fra Bodø bidrar som investor og rådgiver.

– Hvis vi kommer i mål med forprosjektet, så har jeg veldig god tro på å finansiere også selve prosjektet, sier han til NRK.

Eidissen tror de får napp både hos private investorer og hos finansieringskildene som filmer vanligvis søker støtte hos.

– Både filmens tema og menneskene som står bak, og som har vist at dette er de best på i kongeriket, vil gjøre at den prosessen blir overkommelig, mener Eidissen.

I tillegg til Gaups meritter trekker han frem at produsent Tom V. Karlsen har jobbet med både «Sulis 1907» og «Kampen om Narvik».

Filmen er planlagt satt opp på kino i desember 2026.

I søknaden til politikerne er de ærlige om usikkerheten: «Ingen vet helt sikkert om man kommer frem, og man er garantert enorme utfordringer underveis.»

Gaup har et mål om hva folk skal tenke når de går ut av kinosalen:

– Det skal være som «wow, vi visste ikke at det har skjedd i Norge»: Vi visste ikke at det var mulig å svi av en hel landsdel, sprenge alt sammen og jage omtrent hele befolkningen på flukt.