Frykter selv å ha bidratt til ukulturen i Kautokeino

Loga sámegillii.

– Det var en person som sa til meg: «Hvis du er stille mens du er vitne til en form for diskriminering, da er du med på å akseptere at det skjer.»

Det forteller kommunepolitiker Ole-Ánte Turi (Kautokeino flyttsameliste/GJL) til NRK.

Den siste uken har søkelyset vært på Kautokeino, etter at NRK publiserte saken der Kátjá Rávdná (25) forteller sin historie om objektivisering og overgrep i bygda.

Gjennom artikkelen får vi innblikk i en holdningsproblematikk som skal ha eksistert i Kautokeino over lengre tid.

For mange har artikkelen vært en uhyggelig øyeåpner.

Ole-Ánte måtte spørre seg selv, har han vært med på å opprettholde en slik ukultur på sin hjemplass?

En ukultur der slibrigheter av seksuell karakter nærmest anses som innafor.

Det var ingen hyggelig tanke, men likevel noe Ole-Ánte måtte reflektere over.

– Har jeg vært med på å godta dette – i andre sammenhenger der jeg kanskje har vært vitne til at ubehagelige ting blir sagt? Det var det jeg tenkte på, legger han til.

Si din mening om saken her.

Ler bort ekle kommentarer

I likhet med Ole-Ánte har også Varaordfører i Kautokeino, Elle Mari Dunfjell Oskal, latt ubehagelige kommentarer passere.

– Det er som Ole-Ánte forteller, det er nesten litt leit å si. Noen ganger kjenner jeg også på det at jeg ikke klarer. At jeg bare ler det vekk hvis jeg får kommentarer, forteller hun til NRK.

For henne var det tungt å lese artikkelen om Kátjá Rávdná.

– Men det er viktig at overgrepsproblematikken i Kautokeino løftes frem i offentligheten, understreker hun.

Denne uken publiserte kommunepolitikere i Kautokeino en kronikk i avisa Ávvir, der de takker Kátjá Rávdná for sin åpenhet.

I tillegg reflekterer politikerne over hva som må gjøres for å gjøre Kautokeino til en trygg plass å være.

Blant de som skrev kronikken var nettopp Ole-Ánte Turi og Elle Mari Dunfjell Oskal.

Slibrigheter en del av kulturen

Begge er enige om at det dreier seg om en ukultur som lenge har eksistert, og at det nå er på tide å sette grenser.

– De ubehagelige ordene og den ubehagelige væremåten, det må kuttes ut, først og fremst, sier Turi.

Han uttaler til NRK at det må settes tydelige grenser for hva som er akseptert, slik at unge, og alle som tar turen innom Kautokeino skal føle seg trygge.

– Som Ole-Ánte sier, er vi nødt til å finne felles spilleregler, og snakke om hvordan vi møter folk. Hvordan er det greit å oppføre seg, og hva er innafor å si, legger Elle Mari til.

Hun håper at tiden er inne for forandring.

Hun forteller at det er sider ved samisk kultur som har eksistert lenge. Sider som omfatter vitsing, hånlige kommentarer og slibrigheter.

– Vi må se på det kommuneoverlegen skriver, om dette er deler av vår kultur vi må legge bak oss, sier hun.

Jobber for mer åpenhet

I halvannet år har kommuneoverlege i Kautokeino, Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad forberedt en ny handlingsplan for blant annet forebygging av seksuelle overgrep.

Denne uken informerte hun kommuneledelsen om arbeidet, som skal behandles i oktober.

– Overgrep er en stor utfordring i hele Norge og Sápmi. Vi må sammen jobbe mer med forebygging. Trygg i Kautokeino-prosjektet skal sikre at hele samfunnet bidrar, forteller kommuneoverlegen til NRK.

Hun forteller at det er viktig at det blir mer åpenhet i Sápmi.

– Trygg i Kautokeino skal føre til at vi snakker mer om disse sakene. Det er viktig at media belyser dem, slik at politikere ser at dette er noe vi må jobbe med, sier hun.

Hun informerer videre at dette er et langtidsprosjekt.

– Dette er et arbeid der vi kommer til å merke resultatene om fem til ti år, fordi vi vil jobbe med det systematisk, opplyser hun.

Lover å følge opp saken

Ordfører i Kautokeino, Anders S. Buljo, uttaler til NRK at dette er et arbeid han tar med største alvor.

Han forteller at han har lært svært mye gjennom kommuneoverlegens kunnskapsdeling. Og at han tror artikkelen som belyser overgrep i Kautokeino har vært en oppvekker for mange.

– Det er mye alvorlig informasjon som kommer frem, sier han, og erkjenner at kommunen har utfordringer som må jobbes med.

Videre ser han viktigheten av å sikre at kommunen har nok ressurser til å gjennomføre forebyggingsarbeidet.

– Vi må jobbe med denne planen daglig, og holde den i live, understreker han.

Overlege i Kautokeino kommune Anne Lajla Westerfjell Kalstad er søsteren til NRK Sápmis direktør, Johan Ailo Kalstad har ikke medvirket til saken.