Kortversjonen
- Sikkerhetsmyndigheter i Europa advarer om økt risiko for russiske sabotasjeaksjoner.
- Russland er stadig mer agressiv, melder sikkerhetsmyndigheter.
- Pensjonister og innbyggere er bedt om å følge med.
- Togavsporinger i Sverige ble i lang tid etterforsket som sabotasje, men nå er mistanken svekket.
Varsellampene blinker over hele Europa.
Sikkerhetsmyndigheter i flere land advarer nå om russiske sabotasjeaksjoner og at Russland er blitt stadig mer vågale.
Frykten er at russiske spioner eller agenter skal utføre hemmelige bombeangrep, brannstiftelser eller angrep på kritisk infrastruktur
, melder Financial Times, som har intervjuet hemmelige tjenester i flere europeiske land.– Stadig mer aggressiv
– Vi befinner oss i en kompleks og alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, hvor intensjonene til fremmede makter kan endre seg raskt.
Det sier talsperson Gabriel Wernstedt i Säpo
til VG.– Sikkerhetspolitiet merker seg også at Russland, siden fullskala invasjonen av Ukraina, har tatt en stadig mer aggressiv holdning overfor spesielt sine naboland, der situasjonen i Sveriges nærområde blir stadig mer ustabil.
For det er særlig to hendelser som har vakt stor bekymring i Sverige.
Pensjonistene passer på
Marita og Kurt Kalinus har fra sin campingvogn panoramautsikt mot åstedet for to uforklarlige avsporinger i Sverige.
To ganger de siste årene har den strategisk viktige malmbanen, i Norge kjent som Ofotbanen, hatt avsporinger ved Vassijaure i det nordlige Sverige.
Her fraktes enorme mengder jernmalm fra selskapet LKAB i Kiruna. De står for 85 prosent av jernmalmen som produseres i EU. Malmen går til Narvik og videre ut i Europa for å lage stål, en sentral komponent i alt fra bil-, bygg- og våpenindustrien.
4. februar sporet malmtoget av for andre gang på kort tid. Det er lenge blitt etterforsket som en mulig sabotasjeaksjon. Russland er blitt pekt på som mistenkt.
Pensjonistene Kalinus har fulgt avsporingene med stor interesse.
– Har dere sett noen mystiske menn her?
– Bare deg, sier Marita Kalinus (68).
Og fortsetter:
– Det er bra Säpo etterforsker og følger med, sier pensjonisten.
Men i mai konkluderte svenske havarikommisjonen at avsporingene trolig skyldtes teknisk svikt og at sabotasje var mindre trolig.
– Vi har ingen informasjon som tyder på sabotasje i de to avsporingene, sier etterforskningsseksjonen ved politiet i Norrbotten, Karin Markaberg, til VG.
Men frykten for en fremtidig sabotasje er høy.
– Vi er på vakt, sier Anders Lindberg, pressesjef i LKAB.
Av sikkerhetshensyn vil han ikke gå inn på hvilke konkrete tiltak de gjør for å hindre sabotasje, men trusselen sier de er der.
Jernbanestrekningen er sentral for skandinaviske myndigheter også i militærsammenheng.
– Nå som Sverige er alliert i NATO, er det av stor betydning å kunne transportere tropper og materiell fra Narvik havn mot Finland, sier Lindberg.
Sabotasje vekker uro
I artikler fra Financial Times og The New York Times kommer det frem at europeiske etterretningstjenester har advart sine regjeringer om at Russland planlegger store sabotasjeaksjoner over hele kontinentet.
Ifølge Financial Times har Russland allerede begynt å forberede hemmelige bombeangrep, brannstiftelse og skade på infrastruktur på europeisk jord, direkte og via stedfortredere.
Dette er noen av hendelsene:
- To tysk-russiske statsborgere er arrestert i Bayern, anklaget for å planlegge angrep på militære og logistiske steder i Tyskland på vegne av Russland.
- To menn med påstått russisk tilknytning er tiltalt i Storbritannia og anklaget for å ha startet en brann i et lager med hjelpesendinger til Ukraina.
- Russland har forsøkt å ødelegge signalanleggene på tsjekkiske jernbaner, har landets transportminister uttalt til Financial Times.
- Bilen til den estiske innenriksministeren ble angrepet i februar, noe myndighetene knytter til russiske etterretningsoperatører.
Russland slår tilbake
Anklagene mot Russland kommenterer de slik:
– Det er bestandig fravær av noen som helst bevis og fakta, så de grunnløse anklagene mot Russland overrasker ikke lenger, sier den russiske ambassaden i Norge i en uttalelse til VG.
I PSTs nasjonale trusselvurdering fra i år, er også de tydelige på at Russland kan se seg tjent med å utføre fysiske eller digitale sabotasjeangrep mot mål i Norge.
«Russlands overordnede mål med en eventuell sabotasjeaksjon vil sannsynligvis være å forbedre landets posisjon i krigen i Ukraina».
Videre heter det:
«En eventuell sabotasjeaksjon vil mest sannsynlig bli utført på en måte som gjør det utfordrende å bevise hvem som står bak».
PST sier at det er en høyere risiko for sabotasje mot norske våpenleveranser, og ber også her om at befolkningen er på utkikk etter mystiske personer.
Les også: Slik angriper Putin Norge