For et spetakkel

Avkommersialiseringsutvalget har kommet frem til at det er fullt mulig å kaste ut private leverandører fra offentlige velferdstjenester.

Og de kommersielle leverandørene og de privatiseringsvennlige politiske partiene går helt av skaftet.

Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud kaller utredningen for et «makkverk» som «bør kastes i søppelet».

Mens Høyres helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Kokunc, ber om å «skrote dette tullet».

Men, hva forventet de? Fra et utvalg som fikk følgende bestilling fra regjeringen:

«Å utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut eller reguleres strengere i ulike skattefinansierte velferdstjenester».

Kommersialiseringsutvalget, ledet av Jan-Erik Støstad, har bare gjort jobben sin. Og jeg vil si de har løst det ganske smart.

«Vi foreslår ikke utfasing, vi foreslår ikke avkommersialisering. Det er viktig», sa Støstad da han overleverte utredningen til digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung torsdag.

HARD KRITIKK: Frps Bård Hoksrud slakter den offentlige utredningen som skulle se på hvordan private bedrifter kunne fases ut av offentlige velferdstjenester. Foto: Terje Pedersen / NTB

Så, hva er det Støstad foreslår og anbefaler? Han foreslår egentlig lite.

Han legger frem hva utvalget tror er konsekvensene hvis staten driver de offentlige tjenestene, som skole, barnehage, barnevern, eldreomsorg, spesialisthelsetjeneste, asyl- og flyktningmottak og arbeidsmarkedstiltak på tre ulike måter.

Den første er at staten gjør alt selv, uten å kjøpe tjenester fra utenforstående.

Den andre er at staten og ideelle organisasjoner driver velferdstjenester sammen. Og det siste er at staten, de ideelle og de private kommersielle bedriftene drifter Velferds-Norge i lag. Men, hvor de private bedriftene skal reguleres strengere.

Utvalget har ikke rangert de ulike scenarioene fra best til verst, det lar de være opp til politikere.

At utvalget gjør det på denne måten er høyst uvanlig, for offentlig utredninger skal munne ut i forslag og anbefalinger til regjeringen. Men det meste er uvanlig med dette utvalget.

For det første er det ikke vanlig at konklusjonen på en utredning er gitt i selve bestillingen.

Når det har skjedd er det fordi dette utvalget var betingelse for SVs støtte til den rødgrønne regjeringen.

Siden vet vi jo at Arbeiderpartiet har snudd i sin harde retorikk mot «velferdsprofitører».

Helseminister Jan Christian Vestre har for eksempel nylig gitt grønt lys til private helsetjenester for å få ned ventetidene på sykehusene.

AP PÅ GLI: Arbeiderpartiet var motstandere av private bedrifter som tar ut store overskudd på levering av velferdstjenester. Men nå gå partiet i ny retning, ført an av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Foto: Thomas Fure / NTB

Det hjelper dog ikke dette utvalget. Når utgangspunktet er skjevt, blir det meste skjevt. Den opprinnelige utvalgslederen Tor Saglie gikk av som leder bare måneder etter at arbeidet startet.

Årsaken var en personalkrangel, men også at det var uenighet om nettopp det snevre mandatet.

Men, det største spetakkelet er at utvalgets rapport ikke er enstemmig. To av utvalgets ni medlemmer har skrevet en såkalt særmerknad. Merknaden, eller dissensen på 28 sider er en regelrett slakt av utvalgets arbeid.

Det er oppsiktsvekkende.

Det er Ragnhild Finden, nestleder i Private barnehagers Landsforbund og Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør i Abelia som kommer med den massive kritikken.

Og det er kanskje ikke så rart. Private kommersielle aktører liker selvsagt ikke det som kan slå negativt ut på bunnlinjen.

Men, noe av Finden og Widme sin kritikk har noe for seg. Som at forskningen og dermed analysene er mangelfulle.

Deres viktigste argumentet mot utvalgets arbeid er at de ikke forstår at de private bedriftene bare leverer den «varen» det offentlige bestiller.

Altså, at det er omtrent det samme hvem som leverer barnevernstjenesten eller drifter barnehagen. For det er til syvende og sist staten som legger rammene for tjenesten.

Det kan være rett. Men, blir de private aktørene store kan de bli premissleverandører for norske velferdstjenester.

Det er ikke et umiddelbart problem, da 85 prosent av velferdstjenestene drives av det offentlige.

IDEOLOGISKE FORSKJELLER: Den ideelle løsningen på floken om private bedrifter i offentlig velferd ligger et sted midt imellom høyre- og venstresiden. Men, statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg blir neppe enige om hvordan offentlige velferdstjenester kan drives best mulig. Foto: Terje Pedersen / NTB

Men i barnehage- og barnevernssektoren står de private og ideelle for tilsammen nærmere halvparten av tilbudet.

En annen utfordring er kvaliteten på tjenestene som leveres. Hvordan kan vi forsikre oss om at de private leverer «varen» som avtalt? Å kjøpe enkelte velferdstjenester er ikke som å kjøpe maling, eller bestille røntgen.

Vi snakker om tjenester til sårbare mennesker, for eksempel barn i barnevernet. De krever langvarig oppfølgning. Kan for eksempel private aktører tilby kontinuitet på samme måten som offentlige institusjoner?

Derfor er det nok riktig at ikke alt kan legges ut på anbud. Men vi kommer oss ikke helt utenom private ideelle og kommersielle aktører.

Det trengs strenge reguleringer. Men de reguleringer bør også gjelde staten selv. For det forekommer både ventelistebrudd og forsømmelse også i offentlige velferdstjenester.

Denne utredningene kommer ikke med hele fasiten. Resten av fasiten kan ligge i den foregående Solbergregjeringens velferdstjenesteutvalgets rapport.

Men for å komme frem til løsninger må høyre- og venstresiden slutte å kjefte på hverandre.

Det skjer nok aldri, til det er de ideologiske forskjellene altfor store.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.