Feil å øke barnetrygden

SV krever to milliarder mer til barnetrygd. Det er ikke tid for en slik massiv økning nå.

Foto: Roar Hagen / VG

onsdag 15. mai kl. 08:45

Tirsdag la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. I utgangspunktet skal et slikt revidert budsjett bare være en justering av budsjettet for 2024, som ble vedtatt i fjor høst.

Det er en slags sikkerhetsventil, fordi forhold i økonomien kan endre seg i løpet av et halvt år. Eller anslagene det opprinnelige budsjettet hviler på, kan være feil.

SV fikk under behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst gjennomslag for to milliarder kroner mer i barnetrygd til barn under seks år. Kravet om ytterligere to milliarder, denne gangen, også til de større barna, bør SV ikke få gjennomslag for.

Regjeringen har vært tydelig på de viktigste prioriteringene fremover: Forsvar og helse. Begge deler er klokt - og helt nødvendig. Og begge krever store ressurser.

Det betyr at andre områder må vike. Som barnetrygden.

Den var opprinnelig ment som en utjevning mellom de som har barn og de som ikke har barn. Barn er en merutgift, både for familier med høye og lave inntekter.

SV-leder Kirsti Bergstø krever to milliarder til økt barnetrygd. Det er et uklokt forslag. Foto: Frode Hansen / VG

Barnetrygden var viktig den gangen den ble innført. Fortsatt betyr den mye i mange familier. Men i en tid som krever tøffere prioriteringer enn på lenge, er det ikke her de store økningene i statens utgifter bør komme.

Vi er tilhengere av velferdsordninger som omfatter alle. Det er avgjørende for oppslutningen om velferdsstaten at innbyggerne opplever at de får noe tilbake for skattepengene de betaler inn.

Men velferdsstaten handler om mye mer enn kontantoverføringer.

VG har den siste tiden avdekket store forskjeller på idrettstilbudet mellom områder i Oslo der folk flest har god råd, og områder der flere familier sliter med dårlig økonomi.

Idrett er kanskje en av de viktigste arenaene for å hindre at barn og unge faller utenfor storsamfunnet. Også andre fritidstilbud er god forebygging. Det bør være et mål at foreldres lommebok skal ha mindre betydning for hvilke aktiviteter barn og unge kan være med på.

Det samme gjelder barnehage og skolefritidsordninger. Innsatsen for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier bør settes inn på disse områdene. Målrettet, mot dem som trenger det, ikke med pengeoverføringer til alle.

Den høye renten rammer også barnefamilier. Mange av dem har høye boliglån. Vi vet at offentlig pengebruk har betydning for prisstigningen i samfunnet, og dermed for rentenivået.

Dette er enda et argument for å ikke øke barnetrygden, slik SV krever.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.