Fant full DNA-match på Jan Helge Andersen

4 months ago 33


Den siste uken med bevisførsel i Baneheia-rettssaken er i gang. Fire eksperter skal si hva de mener om DNA-funnene i Baneheia.

Jan Helge Andersen er tiltalt for å ha drept Lena Sløgedal Paulsen (10) den 19. mai 2000. Han er tidligere dømt for å ha drept Stine Sofie Sørstrønen (8).

Andersen nekter straffskyld for drapet på Lena Sløgedal Paulsen.

I 2021 ble prøvene analysert gang til. Da ble det gjort nye funn både i Norge og Sveits.

DNA-ekspert Gro Bjørnstad går mandag gjennom resultatene fra de nye prøvene i rettssalen.

Totalt er det gjort ti nye funn under den nye etterforskningen, forteller Bjørnstad.

Det handler om to funn i materialet sikret på åstedet, to funn på Stine Sofie Sørstrønen og seks funn på Lena Sløgedal Paulsen.

Hun viser fram to konkrete nye funn, gjort på Stine Sofie Sørstrønens topp og truse.

Bjørnstad sier at disse resultatene har en Y-profil som matcher med Jan Helge Andersen, men ikke med Viggo Kristiansen.

Statsadvokat Johan Øverberg sa klart under sitt innledningsforedrag at det ikke er funnet noe DNA fra Kristiansen i den nye etterforskningen. Dette er forsvaret enig i.

Andreas Schei<-Andreas Schei

Statsadvokat

Men det er gjort flere treff på Andersens DNA. Spørsmålet er nå om dette kan knyttes til overgrepet og drapet på Lena Sløgedal Paulsen.

Det er DNA undersøkelser fra Oslo universitetssykehus, fra Basel i Sveits og fra Spania ekspertene skal diskutere.

Forsvarer Celine Krogh Fornes stiller spørsmål til de to DNA-ekspertene.

DNA-eksepert Eirik Natås Hanssen går så gjennom tre nye resultater fra prøvene på Lena Sløgedal Paulsen.

Prøvene er tatt fra hennes tunge, truse og kroppens hulrom.

Han presiserer at det er lite DNA tilgjengelig i disse prøvene, men mener de er «tolkbare».

Også disse tre funnene matcher med Jan Helge Andersens Y-profil, men ikke med Viggo Kristiansen.

Celine Krogh Fornes forsvarer Jan Helge Andersen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hun lurer på hva man gjør dersom man har lite DNA-materiale.

– Da får vi de problemene vi har vært gjennom. Da har vi veldig, veldig lite DNA. Måten å komme rundt det på er å gjøre samme prøven flere ganger. Det er eneste måten å tolke den typen resultater på, svarer Eirik Natås Hanssen som er en av DNA-ekspertene.

– Så hvis man for eksempel har en gruppevoldtektssak, vil man da kunne se bidragene fra alle gjerningspersonene? spør Krogh Fornes.

– Nei, det vil man ikke gjøre, nødvendigvis. Det kan være at en av de har avsatt veldig små bidrag cellemateriale, sier Nåtås Hanssen.

DNA-analytiker Gro Bjørnstad, som er overingeniør på Oslo universitetssykehus, begynte mandag morgen med å gi en innføring i DNA. Dette er arvestoff som er unikt for alle mennesker.

Gro Bjørnstad<-Gro Bjørnstad

DNA-ekspert

En DNA-test kan altså begrunne mistanke mot en person og bidra til domfellelse sammen med andre bevis. Men testen kan også utelukke personer fra mistanke og være et viktig bevis for å renvaske uskyldig dømte.

Bjørnstad går så gjennom de nye funnene de gjorde i 2021 av det biologiske materiale fra Baneheia. I Baneheia-prøvene ble det funnet blod, sæd, epitel og hår.

Bjørnstad forteller at de har til sammen undersøkt 230 DNA-ekstrakter på nytt.

Eirik Nåtås Hanssen<-Eirik Nåtås Hanssen

DNA-ekspert

DNA-ekspert Eirik Nåtås Hanssen fortalte så om helprofiler og delprofiler i DNA materialet. Han fortalte også mer om hva DNA kan fortelle retten:

– Vi kan si noe om hva slags biologisk spor vi har, hvem det stammer fra. Det er de undersøkelsene vi prøver å bevise. Resultatet kommer til kort i å si noe om når, hvordan sporet ble avsatt. Vi kan ikke si noe om handling basert på sporene. Fravær av spor er ikke fravær av handling.

Den første dommen:

Kristiansand byrett dømte Viggo Kristiansen til fengsel i 21 års forvaring for blant annet voldtekt og drap på de to jentene. Jan Helge Andersen ble dømt til 17 års fengsel, og frikjent for drapet på Lena Sløgedal Paulsen.

Ankesaken:

Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen anket begge dommen. Kristiansen fordi han sa seg uskyldig, mens Andersen anket straffutmålingen. Lagmannsretten fastholdt dommen mot Kristiansen, og ga Andersen to år lengre straff. De anket begge til Høyesterett. Kristiansens sak ble ikke behandlet, mens Andersens ble forkastet. Dommen på 19 års fengsel ble stående.

Gjenåpningen:

Kristiansen fastholdt sin uskyld hele veien og begjærte saken gjenopptatt flere ganger. Den 18. februar 2021 besluttet til Gjenopptakelses­kommisjonen at saken skulle sees på, på nytt. Kristiansen slapp ut av Ila fengsel den 1. juni 2021, etter 21 år bak murene.

Ny etterforskning:

Det blir besluttet at Oslo politidistrikt skal gjennomføre den nye etterforskningen. Andersen blir siktet i den nye Baneheia-etterforskningen, for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10), som han tidligere hadde blitt frikjent for.

Frifinnelse:

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud beklaget på det sterkeste til Viggo Kristiansen da han la frem Riksadvokatens innstilling til Borgarting lagmannsrett i oktober 2022. Resultatet av den nye etterforskningen var at Kristiansen må frifinnes. Den 15. desember ble det avsagt en frifinnende dom i Borgarting lagmannsrett. Viggo Kristiansen var dermed uskyldig dømt for drapene i Baneheia.

Ny tiltale:

Den 12. januar 2024 ba Riksadvokaten om at det tas ut tiltale mot Jan Helge Andersen for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10). Den 16. april 2024 begynner rettssaken mot ham i Sør-Rogaland tingrett.

Read Entire Article