Er kattedamer en fare for demokratiet?

Donald Trumps visepresidentkandidat J.D. Vance har lagt seg ut med amerikanske katteeiere.

Han har sagt at det demokratiske partiet styres av barnløse kattedamer, og at dette er et problem.

Hmm. Interessant.

Er kattedamer en egen kategori mennesker?

Jeg måtte sporenstreks finne en kattedame og undersøke saken nøyere.

Hos kattedamen

– Hvor mange katter har du?

– Hva spør du om? Hvor mange som er registrert i mitt navn eller hvor mange som bor her?

– Ehh... Begge deler.

– 3 og 11.

Kattedamen Kari Rolland er en kontant dame og svarer nøyaktig på det jeg spør om.

Vi er på besøk i hagen hennes på Hallangen i Frogn kommune, syd for Oslo .

Kari står med en pose katte-godteri i hånden som lokkemiddel mens hun roper inn sine pelskledte venner:

– Esme, TomTom, Burma, Totus.

Fotografen venter på at de firbente skal vise seg.

Bare tre lar seg lokke til felles fotografering i hagen. De andre synes uinteressert i både matmors kallerop og snop.

Kari Rolland leder stiftelsen Nesoddkatten. De fanger katter uten eier og omplasserer individer som trenger et nytt bosted av ymse grunner.

Derfor er det aldri godt å si hvor mange katter som bor hos Kari.

Det varierer.

Hvis du ikke liker katter, bør du holde deg unna hagen til Kari Rolland.

En gammel campingvogn har blitt til et palass for hjemløse katter.

Mange campingvogner har et spikertelt langs siden. Så også Karis katte-vogn.

For tiden huser hun en villkatt med unger i en innhegning, i tillegg til de syv andre kattene som kommer og går som de selv ønsker.

Men er ordet kattedame et offisielt uttrykk?

En spesiell gjeng

Ja, ifølge ordboka.

Både Cambridge dictionary og Bokmålsordboka hevder det.

I sistnevnte oppslagsverk står begrepet oppført slik:

Legg merke til eksempelet som brukes i ordboken – hun var på randen til å bli en gal kattedame.

Tilfeldig?

Neppe.

Ordet «gal» dukker forbløffende ofte opp i sammenheng med katt og dame.

Dette er, så vidt jeg vet, det eneste møtet mellom dyr og mennesker som gjør at dyreeieren plasseres i en egen klikk med klare personlighetstrekk og ustabil psyke.

Det finnes ingen hundedamer, undulatdamer eller kanindamer. Det nærmeste er «hestejente», men det sier svært lite om jentas personlighet, bortsett fra at hun oppholder seg mye i stallen. Hun bare liker hester.

La meg si det sånn – det er neppe kattedamene selv som anser seg for å være rare. Det må altså være noen utenfor gruppa «kattedamer» som synes slike kvinner er sprø eller gale.

Men hva tenker kattedamen selv om dette?

Er Kari kattedame gal?

I hagen hos Kari er det ingen tvil om hennes kjærlighet til kattedyr.

Utenfor det lille huset hennes står en gammel campingvogn firbente kan bo i om vinteren. I tillegg er det digre bur i hagen og flere katteluker skåret ut i husveggen.

Selv halvdelen av stuen i det lille huset er delt med netting, i tilfelle hun skulle trenge plassen til enda en pelsdott.

Jeg bestemmer meg for å gå rett på sak og spør:

– Er du en gal kattedame?

– Jeg lever i hvert fall godt med begrepet, sier Kari. Nå er jeg 65 år, og jeg står stødigere i skoene enn noensinne. Jeg vet hva jeg driver med og hva jeg vil. Hva andre sier om mine valg, det driter jeg i.

Så fortsetter hun i en enda skarpere tone.

– Men hvis jeg skal ta Trumps visepresidentkandidat på alvor, vil jeg si at kattedameutsagnet hans er et billig og fordomsfullt poeng mot voksne kvinner. Sånn snakker folk som ikke har andre poeng å komme med.

– Opplever du at kattedamer har noe til felles bortsett fra at de har en katt?

– Kanskje vi er litt mer kreative og sunt naive enn andre? Jeg er uansett glad for at jeg er litt naiv. Det gjør verden til et gøyere sted, sier Kari.

Hva sier vitenskapen om kattedamer?

Det har vært gjort mye forskning rundt katteeiere og hundeeiere.

Forskjellen synes nemlig å fascinere mange. Det største og mest pålitelige prosjektet er «the Gosling-Potter Internet Personality Project.»

Her har 4565 selverklærte hundefolk og kattefolk svart på den kjente personlighetstesten Big Five. Katteeiere var mer kreative, utradisjonelle og følsomme, mens hundeeiere var mest utadvendte, sosiale og pliktoppfyllende.

Akkurat som om vi ikke kunne ha gjettet dette på forhånd.

Spørsmålet er om folk velger et husdyr som speiler eierens egenskaper fra før, eller om eieren gradvis blir mer lik kjæledyret sitt. Det sier undersøkelsen ikke noe om.

Likevel – vi har ikke kommet til bunns i alliansen kvinne og katt.

Hva er det som gjør akkurat dette forholdet så spesielt, særlig sett utenfra?

Hvordan ble kattedame til et begrep?

Det er vanskelig å avgjøre akkurat når dette skjedde. Blandingen katt og kvinne har vært en egen kategori i århundrer.

For ikke å si årtusener.

I en grav på Kypros har man funnet et menneske og en katt. Graven er rundt 9500 år gammel. Det mest forbløffende ved dette funnet, er at katter ikke finnes naturlig på Kypros. Katten, eller dens formor, må ha blitt ført til øya. Ergo har katt vært et kjært dyr for oss mennesker lenge.

De gamle egypterne mente at katten var et hellig dyr, og det var strenge straffer for å drepe en. Katteguden het Bastet, og hun var blanding av kvinne og katt.

I norrøn mytologi reiste gudinnen Frøya med en vogn trukket av to katter. Den staselige vognen de fant hos damene gravlagt i Osebergskipet, hadde derfor utskårne katter som pynt.

Det kan synes som om alliansen katt og menneske, eller spesifikt, katt og kvinne, var ganske uproblematisk og hyggelig de fleste steder på kloden, frem til den katolske kirke fikk det for seg at katten var skummel skapning.

Det begynte under pave Gregor (1227-1241) og hans dekret «Vox in Rama». Der advares det mot at Satan kunne ta bolig i svarte katter.

Så startet demoniseringen av kvinner som hekser.

De to – kvinnen og katten, kunne stå i ledtog med djevelen. Pave Gregor fikk dessuten nyss i at djeveldyrkere slikker katter i rumpa. Nemlig.

Gjennom de påfølgende århundrene brente man kvinner og katter. I den belgiske byen Ypres ble firbente kastet ned fra et høyt tårn som en slags årlig markering. Siste katt i Ypres møtte den harde bakken i 1817.

Enkelte historikere mener at kirkens kattefobi oppsto ut av et behov for å slå ned på førkristne forestillinger der katter var verdifulle skapninger. Andre hevder at dette var en måte å strupe den feminine, og kanskje litt vriene, kraften disse kvinnene representerer.

Kattedamer og katter er vanskelige å holde kontroll på, både i middelalderen og nå.

Det skulle vi erfare ute hos Kari Rolland.

Katter, kvinner og kaos

Kattene gadd ikke å komme da hun ropte på dem til fotografering.

Ikke så rart.

Flere av de som tilbringer tid hos Kari, er villkatter ved ankomst. Så temmer hun dem gradvis. Det kan ta flere år å temme en gammel villkatt, forteller hun.

– Men når de først viser deg tillit og stoler på deg…

Kari avslutter midt i en setning. Hun er blank i øynene og rørt av tanken på å bli venn og nær et selvstendig dyr som bare gjør som det selv vil.

Jeg gjør klar mine politiske spørsmål.

– Er dere kattedamer en fare for demokratiet?

– Vi er nok en fare for J.D. Vance fordi vi ikke stemmer på ham, sier hun ironisk.

Kari Rolland vet ikke at hun har statistisk rett i dette.

Washington Post har undersøkt saken og viser til at de statene med flest hunder stemmer republikansk, mens de blå statene, som demokratene holder, har flest katter.

– Hvis du ble statsminister – hvordan ville vi merket at vi hadde fått en kattedame i sjefsstolen?

– Det var et morsomt spørsmål, sier Kari.

Dessverre kommer det ikke noe morsomt svar, for noe skjer i hagen. En av kattene synes å halte på bakbenet. Det er ingen synlige skader, men katten klynker når Kari tar på poten dens.

Dermed endres alt på et blunk.

Kari fyker inn i huset og kommer ut igjen toppen ett minutt senere. Da har hun allerede ringt naboen, fikset en bil, snakket med veterinæren på Kolbotn, og har funnet frem et transportbur til den firbente.

– Vi får ta resten på telefon, roper hun i det hun suser av gårde med kattepusen spent fast i passasjersetet.

Igjen står fotografen og jeg litt forbløffet med en haug av katter som gjemmer seg i buskene.

For uansett hvem som vinner valget i USA, vil vedkommende få et styr med å holde orden på både katter og de kvinnelige eierne deres.

Slike skapninger er uforutsigbare og gjør som de selv vil.

Det er antagelig dette som frustrerer visepresidentkandidat J.D. Vance.

Kildeliste:

Les om parasitten toksoplasmose i artikkel fra NRK.

Du kan finne mer om forskjellen mellom hundeeiere og katteeiere fra the Gosling–Potter Internet Personality Project her

Artikkel om det arkeologiske funnet av 9500 år gammel grav med katt finnes her.

Pave Gregor IX og dekretet Vox in Rama kan du bli kjent med hvis du trykker her.

Og til slutt kan du bli kjent med den egyptiske gudinnen Bastet.