Døden er ingen hindring for Ine Harrang.
Gode hjelpere sørger for at kunsteren får lagd sin siste utstilling.
Det er november og om to måneder skal utstillingen åpne.
Ine vet ikke om hun lever lenge nok til å se den ferdig.
For snart fire år siden oppdaget Ine at hun var alvorlig syk.
Hun har uhelbredelig kreft i en eggleder, med spredning.
Men Ine Harrang har full kontroll på sin egen død.
Fra den røde stolen sin planlegger hun alt til siste detalj.
Før hun dør, skal hun lage ferdig kunstutstillingen «Skogen».
Lage en kunstbok.
Opprette et fond som skal hjelpe andre kunstnere.
Sørge for at atelieret hennes blir brukt til et hus for kunst og kultur.
Hun er for svak til å til å gjøre noe fysisk. Men nekter å slutte å være kreativ selv med døden så tett på.
– Det strider mot min natur å legge meg ned å synes synd på meg selv. Dessuten er offerrollen så usjarmerende.
Venner kommer for å ta farvel.
Dikter og poet Knut Ødegård er en av de.
Rune Myklebust hjelper Ine med å bygge en spiral av 50 år gammel bark av bjørk.
« Vi var i utgangspunktet kjærester, men har utviklet oss til noe vi kaller livspartnere. Vi er like tett som familie og det føles godt å hjelpe Ine med hennes siste kunstverk »
Det er svært krevende å lage en kunstutstilling når en er døende. Det som var mest utfordrende var å gjenskape livet sitt ute i Retiroskogen i Molde.
Omar Sejnæs
Ine teller sekunder. Tid er viktig i videoinstallasjonen «Skogen» som hun har laget sammen med fotograf Omar Sejnæs.
Omar Sejnæs
Videoen skal være en viktig del av utstillingen og Ine presset seg selv hardt for å få den ferdig. Ti timer jobbet hun ute i skogen denne dagen.
– Ja, det var å presse grensene. Jeg lå til sengs i tre døgn etterpå.
– Hvorfor presset du deg sånn?
– Fordi det er den jeg er. Jeg er ikke ferdig med å lage kunst enda. Jeg har et stort prosjekt som må avsluttes.
Omar Sejnæs
– For meg er gleden av arbeid, gleden av å tenke nye tanker, komme seg videre og se nye sammenhenger svært viktig. Selv om jeg skal dø.
« Jeg ønsker å forlate livet med flagget til topps. Det å etterlate seg noe av verdi for andre, er veldig grunnleggende for oss mennesker »
For å være sikker på at utstillingen blir slik hun ønsker. Har hun laget en modell, slik at de gode hjelperne hennes kan fullføre den, hvis hun dør.
– Håpet mitt er at jeg kan være til stede under utstillingen. Det hadde vært kjekt hvis det ikke ble en minneutstilling etter min død.
Men Ine skal snart dø. Her nedenfor kapellet på Nedre gravlund i Molde skal hun begraves. Minnestunden er planlagt og hun har designet og bestilt sin egen gravstein.
Her skal hun hvile sammen med sitt kanskje mest kjente kunstprosjekt.
Glasskulpturene «Memento mori», som betyr husk at du skal dø.
« Jeg er veldig glad for at jeg skal hvile mine gamle ben sammen med «Memento Mori». Det føles veldig rett »
Det er januar 2025, og det er klart for åpning av utstillingen «Skogen».
Men hovedpersonen selv, er ikke her. Ine Harrang gikk bort 16. desember, 64 år gammel.
De gode hjelperne har stått på dag og natt for å få utstillingen ferdig.
Spiralen av bjørkenever ble det siste kunstverket livspartneren til Ine hjalp henne med.
– Jeg skulle ønske hun fikk se den ferdige utstillingen. Håpet var der, men slik ble det ikke.
Svært mange ønsket å se det som ble Ine Harrang sin siste utstilling. Kulturhuset Plassen i Molde var fylt opp.
Folk måtte slippes inn i puljer, og køen var lang.
Selv om hun er død er ikke siste ord sagt av Ine Harrang. Hun kommer til å påvirke kulturarbeidet i Molde i lang tid framover.
For arbeidet er langt fra ferdig for Janny Meese. Hun har ansvaret for å samle all kunsten til Ine i en fotobok.
I tillegg skal det opprettes et fond og en residens for kunstnere i atelieret hennes.
Den røde ørelappstolen står tom, men kunsten lever.
English (US)