«Lyden av nedgangstider»

Som Minions til sin Gru, renner tilsynelatende tusenvis av skallede mennesker inn i Unity Arena på Fornebu.

De aller fleste har kledd seg ut med såkalte «bald caps», i anledning kvelden.

I dag skal den mest skallede av dem alle, Pitbull, innom Norge med sin «Party After Dark»-turné.

Armando Christian Pérez, Mr. Worldwide, Mr. 305 eller Pitbull. Kjær 2010-rapper har mange navn.

Den Miami-fødte artisten fikk sin spede begynnelse i sjangrene reggaeton, Latin hip hop og crunk, før han kastet seg inn i popmusikken og, vel, nattelivet.

Slik som Flo Rida og Taio Cruz, ristet Pitbull av seg så å si alt av vers, injiserte klubben og rap inn i radiovennlig pop, og med effektiv sampling sørget han for mange av de låtene som definerer popmusikken i årene etter finanskrisen.

Insisterende, energiske låter, med låttekster som får en til å tro at smerte skal unngås for alle pengene – og at livet skal være en fest, først og fremst.

Så var vi her igjen, da. Krympflasjon, inflasjon, svekket krone, en noe usikker verdensøkonomi, og Pitbull har solgt ut konserten sin på Fornebu.

Over 22.000 billetter forsvant på rundt ti minutter da de ble lagt ut for salg i februar.

En god gammeldags scene

Fra debuten i 2004 til i dag, har Pitbull gått fra Mr. 305 (retningsnummeret for Miami) til Mr. Worldwide og internasjonal festgarantør.

Etter scenen på Fornebu å dømme, ser det heller ut som Julio Iglesias skal til å komme på scenen og ta noen smørsanger med spanske rytmer.

Det er lite podium med trapper, ingen catwalk, to trommesett rettet mot hverandre på hver sin side av scenen og gode muligheter for publikum til å presse opp mot gjerdet.

Men Pitbull inntar scenen alt annet enn ydmykt.

Han nærmest oppstår som ut av intet etter bandet The Agents har ladet opp med Metallicas «Enter Sandman» og Beastie Boys sin «(You Gotta) Fight for Your Right (To Party!)».

Med på slep, har han bakgrunnsdanserne The Most Bad Ones. Første låt ut er selvfølgelig «Don’t Stop The Party».

Hvem skrudde på NRJ?

I løpet av en og en halv time, dras det fram hits som «Hotel Room Service», «International love, «On the floor», «Timber», «Fireball» og «Time of our Lives».

Aller mest suksessfull blir den ferske «Suave» fra 2023.

Her forsvinner tvilen om bandet egentlig bare er til pynt. Rytmene er friske og Pitbull danser heller enn å jokke på en danser eller hoppe.

Før han spiller sin minst kjente låt i settlisten, «I Feel Good» fra 2021, pumpes publikum full av blant annet følgende: Europes «The final countdown», Farrukos «Pepas», Martin Solveig & Dragonette sin «Hello».

En generell mashup, altså, før James Brown sin «I feel good».

Faktisk er det slik at ved hver eneste pause, tar DJ-en over med mashups av listetoppere fra forrige tiår, ett og ett ord blåst opp for sing-along (men ikke de skitne, selvfølgelig).

Det er som at Live Nation har dobbeltbooket Pitbull og We Love the 10s.

Bla bla Unity, bla bla lyd

En ting man ikke kan utsette på DJ-innslagene, er hvor betraktelig mye bedre lyden er.

Når ørene spisses for å høre Pitbull drar i gang en av sine mest engasjerende bridger, på låten «Rain Over Me», er det med lite uttelling. Det blir lydgrøt inne i arenaen.

Også på «Time of our lives» forsvinner liveinnslaget med saksofon i bølger.

Det er ikke helt håpløst, gitaren får tross alt skinne litt når «Sweet child o’ mine» spiller, med litt ad libs fra Pitbull.

Men stort sett når ikke bandet frem med de grepene de legger til rette for. Da blir det tydelig hvor sårbar Pitbull er for sin egen karriere med drøssevis av features.

Å høre samtlige på tracks har begrenset spenning.

I tillegg er det et åpenbart jag etter å holde energien oppe. Flere av låtene blir kuttet ned – noen ganger til snutter på bare noen få sekunder, så korte at de omtrent er fri for opphavsrett.

Som resultat føles det som at noen står og skipper seg frem i queuen bak scenen et sted.

Neste stopp: Nedgangstider, uten nedgangspop

Alt ligger tilsynelatende til rette for at Pitbull skal ta festen ut av vorset og inn i arenaen denne lørdagen på Unity Arena.

Turneen skimter til med et variert band, dansere, pyro og ikke minst Pitbulls egen karisma i levende live.

På et tidspunkt tar artisten to minutter av konserten for å tale til publikum, for å inspirere alle til å forlate konserten motivert, med evnen til å gjennomskue all «bullshit».

Da er ironien ikke til å unngå, når hans egen konsert er helt avhengig av tracks på låter som allerede er kuttet ned, og en overflod av innslag fra låter som er stemningsgarantører, og bandets innsats drukner i en grøt av lyd.

Festen kunne blitt på vorset.

I disse nedgangstidene kan ikke engang popmusikken redde oss.