En time daglig aktivitet i grunn­­skolen – hvorfor er vi ikke der ennå?

Det er stadig mer tydelig at de som beveger seg tilstrekkelig, også presterer bedre på skolen, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

KRONIKK: Stortinget vedtok høsten 2017 å innføre én time daglig fysisk aktivitet i grunnskolen. Syv år senere er dette fortsatt ikke en realitet. Det er stor enighet om at dette er en god investering i fremtiden, så hvorfor er vi ikke der ennå?

På Dagsnytt 18, onsdag 11. september, var temaet igjen oppe til debatt: Hvordan få mer fysisk aktivitet inn i grunnskolen? Er det virkelig så vanskelig?

Vi mener dette er fullt mulig å få til. For eksempel har NTG-U (Norges Toppidrettsgymnas sine ungdomsskoler), med sine sju skoler, utviklet en undervisningsform der ungdom opplever økt mestring og læringsglede gjennom et godt samspill mellom idrett, fysisk aktivitet og teoretisk læring. 

• Les også: Fysisk aktivitet gir ungdommer større tro på egne evner

På NTG-U sine skoler får alle elever et grunnlag for et aktivt liv. Idrettsinteresserte lærer fra ung alder at det ikke er nødvendig å nedprioritere teoretisk kunnskap. 

Dette reflekteres i nasjonale prøver, der flere NTG-U-skoler er blant topp 10. Elevene har 90 minutter fysisk aktivitet hver dag. I tillegg er det i prinsippet en leksefri skole, ettersom elevene har heldagsskole med tid til lekser før de går hjem for dagen.

Hvorfor er fysisk aktivitet i grunnskolen viktig i et samfunnsperspektiv?

Fysisk aktivitet er viktig for at hjernen skal fungere optimalt gjennom å stimulere til kreativitet og forbedring av hukommelsen. Studier viser blant annet at så lite som 30 minutter fysisk aktivitet, 3–5 ganger i uken, har en positiv effekt på hjernen. 

Det er stadig mer tydelig at de som beveger seg tilstrekkelig, også presterer bedre på skolen. Dette understreker betydningen av å integrere fysisk aktivitet i skolehverdagen for å fremme ikke bare fysisk helse, men også kognitiv utvikling og læring på skolen.

Vi sitter oss i hjel

World Health Organization (WHO) advarer om at verdens befolkning er i ferd med å «sitte seg i hjel». Ifølge deres statistikk tilbringer verdens 15-åringer 70 prosent av døgnet sittende. Skoler som lar elevene sitte stille i 6–8 timer i strekk, er store bidragsytere til denne statistikken. 

Helsedirektoratet rapporterer at kun 4 av 10 15-åringer i Norge oppfyller minimumsanbefalingen om én time fysisk aktivitet daglig. 

Dette kan koste Norge milliarder når denne generasjonen blir eldre. Det er på skolen vi når alle barn og unge. En mer aktiv skolehverdag vil være en nøkkel til å motvirke denne utviklingen.

Jenters utfordringer

En studie fra 2024 viser at norske jenter rapporterer mer stillesittende atferd, lavere fysisk aktivitet, lavere livskvalitet og lavere mestringsfølelse enn gutter på alle klassetrinn i grunnskolen. Ungdommene som fulgte anbefalingen om 60 minutter fysisk aktivitet, opplevde klart størst mestringsfølelse. 

Dette peker på et behov for å øke aktivitetsnivået, spesielt blant jenter. Ved å legge til rette for mer fysisk aktivitet kan vi bidra til å utjevne kjønnsforskjellene og styrke jenters selvtillit og mestringsfølelse.

Hva kan gjøres?

Norske myndigheter ønsker å gi skolene handlingsrom til å øke den fysiske aktiviteten, men det ser ut til at større krav er nødvendige for å skape en endring. Skolene trenger klare retningslinjer, men også støtte for å kunne implementere slike tiltak effektivt. Det er på høy tid at vi tar disse utfordringene på alvor og innfører mer fysisk aktivitet i grunnskolen – for barnas helse og samfunnets fremtid. 

En aktiv skolehverdag vil ikke bare forbedre elevenes fysiske helse, men også fremme bedre læringsmiljøer, høyere akademiske prestasjoner og en sunnere generasjon. 

Ved NTG-U har vi vist at det er mulig å legge til rette for mer enn en time fysisk aktivitet per dag og at modellen bidrar til gode skoleprestasjoner. Hva er det som stopper våre politikere fra å legge til rette for framtidige generasjoners læring og helse?

Referanse:

Grasaas, E., S. Ostojic, and Ø. Sandbakk, Associations between levels of physical activity and satisfaction with life among Norwegian adolescents: a cross-sectional study. Frontiers in Sports and Active Living, 2024. 6.