Ekspert om Georgia-protester: – Har alle ingrediensene for en voldsspiral

4 months ago 38

Kortversjonen

Georgias nasjonalforsamling stemte tirsdag gjennom den omstridte «utenlandsk agent»-loven
Loven berører ikke-statlige organisasjoner, mediehus og bistandsorganisasjoner som mottar 20 % finansiering fra utlandet
EU og EØS-land, inkludert Norge, er kritiske til loven og frykter at det vil føre Georgia nærmere Russland
Ekspert sammenligner situasjonen med Ukraina i 2014, og sier det kan bli voldelig

Hver kveld de siste ukene har titusener av georgiere, drapert i rødt, hvitt og blått, samlet seg utenfor parlamentsbygget for å demonstrere.

Protestene har alle ingrediensene som må til for å utvikle en voldsspiral, ifølge rådgiver Arve Hansen i Helsingforskomiteen.

Kimen til konflikten er en omstridt lov som i dag ble stemt gjennom i parlamentet.

Russland eller Europa

Georgierne kaller den for «Russland»-loven.

Det er fordi den offisielt deler navn med en lik lov fra Russland.

Kort fortalt krever loven at alle ikke-statlige organisasjoner og selskaper som mottar 20 prosent av finansieringen sin fra utlandet, registrerer seg som en utenlandsk agent – altså en spion.

Flere kritikere peker på at regimet i Russland har brukt en lik lov til å strupe ut opposisjonen. Georgierne frykter at den nye loven heller vil lede dem nærmere Russland.

Landets regjering, som også har majoritet i parlamentet, sammenligner eget lovforslag med den amerikanske Fara-loven.

Men mens Fara-loven omhandler personer og organisasjoner kontrollert av, eller som handler på vegne av, en fremmed makt, gjelder den georgiske loven alle organisasjoner. Inkludert mediehus og bistandsorganisasjoner

Flere av EU og EØS-medlemmene, inkludert Norge, er kritisk til den nye loven.

– Utviklingen i Georgia er sterkt urovekkende, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en uttalelse.

– Denne loven er de imot

Arve Hansen har i lang tid forsket på masseprotester og opposisjonskultur – særlig i Russland, Belarus og Ukraina.

Han ser flere likheter mellom det som skjer i Georgia i dag, og revolusjonen på Majdanplassen i den ukrainske hovedstaden Kyiv for ti år siden.

– Majdan handlet ikke først og fremst om geopolitisk retning, men om ukrainerne og hva ukrainerne ville, sier han.

<-Arve Hansen

Rådgiver i Den norske Helsingforskomité

Det samme gjelder georgierne. De som demonstrerer er unge og gamle, forteller Hansen. Det er menn og kvinner.

Det er mennesker med ulike politiske meninger, og mennesker som interesserer seg veldig lite for politikk.

– Men de vet at denne loven er de imot.

Voldsspiral

– Kan det bli voldelig fremover – også fra demonstrantene sin side?

– Ingrediensene er der, svarer Hansen.

Han sikter til at regimet i Georgia viser seg villig til å bruke vold og provokatører. Og at det georgiske folket er sint.

– Under Majdan så man at jo mer brutalt regimet ble, jo flere ukrainere organiserte seg i grupperinger som var villige til å bruke vold. Da stadig flere ble banket opp og drept, så man også at stadig flere ukrainere begynte å støtte bruken av vold mot regimet.

– Det ble en voldsspiral. Og det er ikke utenkelig at en lignende spiral kan begynne i Tbilisi.

Hansen venter at demonstrasjonene varer frem til valget i oktober, om ikke lenger.

– Tingen med protester er at man trenger begivenheter som gjør at man går ut og protesterer, sier han.

Høringsrunder og avstemninger som i dag er eksempler på slike begivenheter. I tiden fremover ventes det president Salome Zourabichvilli, som ikke er en del av regjeringspartiet Georgisk Drøm, bruker vetoretten sin mot loven. Den vil trolig for bli overkjørt av en ny majoritetsavgjørelse i parlamentet før loven godkjennes formelt og så innføres.

– Og i hver eneste runde blir demonstrantene påminnet at det er noen som prøver å ødelegge demokratiet. Det er en bred opposisjon som er imot det.

Read Entire Article