Ekskjæresten dukket opp på natta – drapsforsøket endret livet hennes for alltid

September 2019: Tracy Otto slår opp med kjæresten. Én måned tidligere hadde han banket henne opp, og nok var nok. Låsene på dørene i huset blir byttet, og hun har håp om et bedre liv etter et par dater med en ny flørt – Rick Riessle.

Oktober 2019: Tracy og Rick har sovnet i senga hjemme hos henne etter en date. Uten at de merker det glaner ekskjæresten gjennom vinduet til soverommet. Fylt av raseri drar han og kjøper de farligste våpnene han får tak i på den tiden av døgnet: en kraftig luftpistol, en kniv og håndjern.

De nye turtelduene våkner med et brak av at en mann skriker inne på soverommet deres. Angrepet som fulgte forandret livene deres for alltid.

«Jeg har drept kjæresten min»

– Han ropte at han skulle drepe oss, og at hvis han ikke drepte seg selv kom han til å ringe politiet, har Otto fortalt BBC.

Deretter angrep han dem på brutalt vis. Riessle ble skutt to ganger i ansiktet, og knivstukket i ryggen. Det førte til at lungen hans kollapset.

Otto ble først slått flere ganger, før eksen skjøt henne gjennom det venstre øyet. Deretter knivstakk han henne i nakken, og seksuelt mishandlet henne med skytevåpenet.

Voldsmannen tok aldri sitt eget liv. Han satte seg i bilen utenfor Ottos hus og ringte politiet: «Jeg har drept kjæresten min og hennes nye kjæreste». Han har senere innrømmet straffskyld og ble i 2023 dømt til 40 års fengsel.

På smått utrolig vis døde derimot ikke Otto og Riessle, men angrepet fikk alvorlige konsekvenser. Verst gikk det ut over Otto. Hun ble lam fra brystet og ned. Øyet hun ble skutt i måtte kirurgene fjerne.

– Jeg lå på dødsleiet

Men det var aldri snakk om å gi opp. Fem år senere konkurrerer Otto på sensasjonelt vis i Paralympics. Motivasjonen hennes er enkel, men stor:

– Jeg vil gjøre verden til et bedre sted. Verden kan være mørk av og til, men jeg vil være et lys. Jeg vil hjelpe andre på veien, forteller Otto til NRK.

Hun vil være åpen om angrepet og livet som fulgte. Og reflekterer rundt veien fra den skjebnesvangre natten til i dag.

– Det er ufattelig. Selv om jeg har levd gjennom det, klarer jeg ikke å fatte det. Det føles ikke ekte, sier hun til NRK.

Otto smiler under intervjuet. Å få konkurrere for USA i Paris gjør henne uendelig stolt.

– Jeg lå på dødsleiet. Å stige opp fra asken, har vært litt av en reise. Det er det hardeste jeg har måttet gå gjennom i livet, men jeg har også opplevd mye gøy på veien, forteller hun.

Kan dø i løpet av minutter

NRK møtte henne etter innledende runder i bueskyting. Lørdag morgen er det finale. I mars 2021 testet hun sporten for første gang, og traff blinken på første forsøk. En spesiell mekanisme gjør at hun kan bruke munnen til å skyte pilene av gårde.

Flere av skadene er synlige fra utsiden, men angrepet har også ført til store forandringer inne i Ottos kropp. Indre organer som tarm og blære fungerer ikke lenger som normalt, og kroppen klarer ikke å regulere temperaturen.

I den stekende Paris-solen kan det være direkte livsfarlig for amerikaneren.

– Jeg kan ikke svette. Selv når jeg blir kald, klarer ikke kroppen min å regulere varmen. Det er en kamp, men vi kommer oss gjennom det, forteller hun.

Hjernen klarer ikke å kommunisere med resten av kroppen, og Otto kan få skader hun ikke merker. Da er det en risiko for at kroppen går i kampmodus, og blodtrykket stiger. I verste fall får hun et hjerteinfarkt og kan dø i løpet av få minutter.

– Det er mye som er vanskelig, kroppen min fungerer ikke slik den skal. Så det er vanskelig å drive med idrett og komme seg gjennom hverdagen. Men det har gjort meg mer bestemt enn noen gang til å vise verden at tilstanden din ikke definerer deg, sier Otto.

Og når ting er vanskelig, er det godt å ha en kjæreste som alltid passer på.

Tårevåt i NRK-intervju

Under intervjuene med NRK begynner både Otto og Riessle å gråte. Tårene kommer frem når de skal snakke om hvilken betydning partneren har for dem.

– Han er alt for meg. Han har hjulpet meg gjennom skadene, og støtter meg hele veien. Det er noe ikke mange vet, og det er at etter jeg ble skadet ble jeg forlatt på et sykehjem av familien min. Ricky var den som hentet meg og fikk meg tilbake til Florida. Der kunne vi leve sammen, rehabilitere og forsøke å leve så normalt som mulig, forteller Otto.

Få kan sette seg inn i kampen de har vært gjennom sammen. I dag er Riessle hjelpepleier på heltid for kjæresten.

– Det er en veldig emosjonell dag. At hun er her i dag, er en enorm prestasjon i seg selv. Hennes motivasjon og viljestyrke viser verden at du kan komme deg videre fra alt, sier han etter bueskytingkonkurransen.

Han har nedsatt hørsel etter angrepet, og sliter med å sovne hver kveld. Traumene er store for dem begge.

– Fra alle rørene ble fjernet på sykehuset, har hun hatt et smil rundt ansiktet. Hun visste at angrepet ikke skulle få definere henne. Vi har et utrolig sterkt bånd mellom oss. Vi er sammen 24 timer i døgnet, og jeg er hennes pleier på fulltid. Hun er alt for meg, forteller Riessle.