Dessverre har våre antakelser om kreklingen slått til

Fremveksten av dvergbusker i norsk Arktis har ført til at vi ikke har hatt store lemenår i det siste, skriver artkkelforfatterne. (Foto: Leif Einar Støvern / COAT)

POPULÆRVITENSKAP: De siste 15 årene har krekling, dvergbjørk og blåbærlyng økt kraftig på tundraen i Finnmark. Det leder til et mer ensformig landskap, endret av et mildere klima i Arktis.

Siden 2009 har vi i COAT fulgt med på Varangerhalvøya og omegn.  COAT er et prosjekt, hvor vi overvåker effekter av klimaendringer i norsk Arktis. 

På Varangerhalvøya har vi studert snøleier, som er nedsenkninger og andre formasjoner i landskapet hvor det legger seg mye snø og hvor snøen blir liggende lengre.

Tredobling

Lyng og dvergbusker vokser i utgangspunktet ikke i snøleier, men femten år med data viser at de har tredoblet seg i løpet av denne perioden.

Vi kaller fenomenet forbusking, og det leder til et mer ensformig landskap, dominert av dvergbusk-heier.

En COAT-medarbeider registrerer alle planteartene til stede innenfor rammen. Det er disse datainnsamlingene som dokumenterer fremgangen av dvergbusker i snøleiene på tundraen i Finnmark. (Foto: Eeva Soininen / COAT)

Som forventet

Økende fremvekst av dvergbusker i arktiske snøleier er et forventet resultat av klimaendringene. Dessverre har beregningene slått til.

Det har vært en sterk fremvekst av særlig krekling, dvergbjørk og blåbær, mens tyttebær i mindre grad viser denne fremveksten. Det er interessant, fordi vi hadde forventet at de artene som er regnet som mindre egnet mat for beitedyr (eviggrønne planter, som krekling og tyttebær) skulle øke mest. Men det stemmer altså ikke. 

Vi har også overvåket den typiske snøleieplanten musøre, men vi ser ikke nedgang foreløpig.

Fremveksten av dvergbjørk (rød linje), krekling (gul linje), blåbær (turkis linje) og tyttebær (grønn linje) i snøleiene i tre områder på tundraen i Finnmark. (Figur: COAT)

Viktig og sårbart habitat

Snøleier er viktige vinterhabitater for lemen og bidrar til mangfold i landskapet i områder der dvergbusk-heier ellers dominerer. Dette mangfoldet er viktig for sikker mattilgang for plante-etende dyr. Det gjelder både hvilke plantearter som er til stede og hva slags næringsverdi de har.

Økningen av krekling i snøleiene og ellers i landskapet er dårlig nytt for snøleiene som naturtype, men også for beitedyr, siden krekling er som dårlig mat å regne.

Fremveksten av krekling er også negativt for artsmangfoldet av andre planter, siden krekling skiller ut giftstoffer som hemmer vekst av andre planter. Snøleier er allerede vurdert som sårbare habitater på Norsk rødliste for naturtyper.

Engsnøleie på Varangerhalvøya dominert av urter, gressarter, starr og musøre. Disse kan potensielt få stort innslag av lyng og dvergbusker på sikt og dermed skape et mer homogent landskap med lavere artsmangfold enn i dag. (Foto: Eeva Soininen)

Sannsynligvis klimadrevet

Fremveksten av dvergbusker i snøleier er sannsynligvis tilknyttet forandringer i klima, men nøyaktig hvordan jobber vi med å analysere. Snøsmeltingen i disse snøleiene inntreffer ikke tidligere. Derimot har somrene blitt varmere og høsten og kulden kommer seinere. 

Vekstsesongen har dermed blitt lengre og varmere.

Det er ikke bare temperaturen som påvirker planter – de trenger også vann. Sen snøsmeltning i snøleier gjør at de ofte har godt med fuktighet om sommeren. Om det har skjedd en forandring i fuktigheten i snøleiene vet vi ikke enda. Vi har de siste fire årene målt jordfuktighet og håper disse målingene kan gi oss svar på dette i nær fremtid.

Ikke så enkelt

Det er ikke så enkelt som at «alle dvergbusker går frem» - de mest spiselige dvergbuskene er holdt mer i sjakk av lemen. Etter år med en del lemen går for eksempel blåbær tilbake.

En indirekte klimaeffekt er at vi har ikke hatt store lemenår i det siste. Lemen spiser ned vegetasjon i snøleier, og hjelper dermed til med å holde dem åpne. Det skjer i mye mindre grad nå som toppårene for lemen kommer sjeldnere eller uteblir helt.

Lemen (Lemmus lemmus) lever store deler av året i eller i nærheten av snøleier og henter mye av maten sin her. I år med mye lemen kan man se tydelige spor eller dens aktivitet. (Foto: Leif Einar Støvern)

Også lenger sør

Gjengroing av snøleier er dokumentert også lengre sør i Europa, blant annet i Abisko i Sverige. 

COATs overvåkning skiller seg fra andre studier med årlige bakkemålinger. Vi kan skille variasjon mellom år - som skyldes årlig variasjon i vær og blant annet forekomst av lemen - fra langtidstrender drevet av klima. 

I motsetning til fjernmåling kan vi også forstå dynamikken mellom artene. For eksempel er det stor forskjell for økosystemet om snøleiene er fulle av spiselig blåbær eller krekling med giftstoffer.

Resultatene viser tydelig raske endringer i tundraøkosystemet. Endringer som er kompliserte prosesser det er vanskelig å se de fremtidige konsekvensene av og dermed viktige å overvåke. 

Overvåkning gjennom COAT bidrar til kunnskap for forvaltning av sårbare snøleier og andre deler av tundraøkosystemet, for å oppdage forandringer tidlig og iverksette tiltak der dette er nødvendig og mulig.