Den syke klubben

4 months ago 40

Chelsea har mindre tålmodighet enn en treåring foran pakkehaugen på julaften.

onsdag 22. mai kl. 17:35

Så er det på’an igjen. Chelsea har sparket manageren sin. Det skjer akkurat idet Mauricio Pochettino var i ferd med å få fasong på et lag med stort potensial. På de siste 15 kampene i Premier League tapte de blå bare én. Sesongen ble avsluttet med fem strake seiere.

Likevel er det rykk tilbake til start på Stamford Bridge. For n’te gang.

Av og til er det ingen vei utenom å bytte sjef, men i Chelsea har frekvensen utviklet seg til noe sykelig. Det tar tid å innarbeide et system og en retning, og av og til må man faktisk gi en manager tid og ro. Det er mange eksempler på at det har tatt litt tid å forme noe i toppfotballen, ikke minst i de største klubbene.

Vest i London skal du derimot lykkes med én gang – og fortsette med det konstant – dersom det skal være sjans i havet for å forbli. Slikt er ikke akkurat trygghetsskapende, hverken for en trener eller en gruppe.

Listen over managere som av ulike grunner har forlatt Chelsea de siste 20 årene, er nå blitt tragikomisk lang.

Claudio Ranieri, José Mourinho, Avram Grant, Luiz Felipe Scolari, Carlo Ancelotti, André Villas-Boas, Roberto Di Matteo, Rafael Benítez, Guus Hiddink, Antonio Conte, Maurizio Sarri, Frank Lampard, Thomas Tuchel og Graham Potter har alle sittet i Premier Leagues mest utrygge managerstol.

I rekken av det rare kommer Tuchel-sparkingen kanskje aller høyest opp, gitt hvor kort tid det var etter at han vant Champions League.

Den ekstreme managerkarusellen begynte å snurre da Roman Abramovitsj eide klubben, men kontinuitet er ikke blitt satt mer i høysetet etter at amerikanske Todd Boehly kom inn i klubben.

Gitt hvor mye penger som er investert i å fornye spillerstallen, er det selvsagt ikke tilfredsstillende at Chelsea ble nummer seks, etter å ha ligget betydelig lenger nede tidligere i sesongen.

Men fotball er nå ikke engang bare et mattestykke, der så og så mange investerte millioner automatisk gir deg et mer slagkraftig lag over natten.

Å bygge et kollektiv handler om å få spillere til å passe sammen, og det er faktisk en prosess som kan ta tid overalt.

Men det perspektivet virker Chelsea-toppene dessverre å være helt blinde for. Mauricio Pochettino hadde definitivt fortjent mer tid til å få et såpass lovende lag til å fungere. Med Cole Palmer som en åpenbaring og et ungt og spennende mannskap, hadde det trolig gått langt bedre allerede neste sesong.

Hva tenker du?Var det riktig å bytte ut Pochettino?aGalskap! Chelsea har null tålmodighet.bNye koster er tingen på Stamford Bridge.cHvem bryr seg om Chelsea?

Men nå er spørsmålet vridd til å handle om hvem som skal bli nestemann ut i den endeløse rekken av Chelsea-managere. Roberto De Zerbi, Thomas Frank og Kieran McKenna er blant navnene som svirrer. Det er tre dyktige kandidater, men det er slett ikke åpenbart at det har bedre forutsetninger enn Pochettino for å lykkes.

Men i Chelsea skal det visst være endring for endringens skyld.

Det er et sykdomstegn – og ingen medisiner er i sikte.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article