Brudd i lønnsforhandlingene i staten

Kravet fra fagforeningene har vært økt kjøpekraft. Samtidig er man uenige om arbeidstagerne i staten skal dekkes av én eller to avtaler.

(F.v.) Jens B. Jahren, leder i YS Stat, Egil André Aas, leder i LO Stat, Guro E. Lind, leder i Unio stat, Gisle Norheim, statens personaldirektør og Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat da forhandlingene startet forrige uke. Foto: Lise Åserud / NTB

Saken oppdateres.

– Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på en avtale. Det kunne vi ikke være med på, derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat i en pressemelding.

Striden om det skal være en eller to hovedtariffavtaler for arbeidstagerne i staten, var ventet å bli helt sentralt under årets forhandlinger.

Unio, LO Stat og YS Stat melder også at de bryter forhandlingene med staten.

– Det ble brudd fordi staten ikke var villig til å legge nok penger på bordet, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Lind.

– Vi sto for langt fra hverandre, og da var det ikke noe poeng i å fortsette, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Neste steg er dermed megling hos Riksmekleren.

I lønnsoppgjøret for staten er det LO Stat, YS Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat som møter staten. Forhandlingsfristen var midnatt natt til onsdag 1. mai, etter at man sparket i gang oppgjøret mandag forrige uke.

Oppgjøret i staten omfatter rundt 165.000 ansatte.

Én eller to avtaler

Akademikerne har hatt en egen avtale siden 2016. I 2022 brøt også Unio ut av samarbeidet med LO og YS, og sluttet seg heller til Akademikernes avtale. Derfor er det nå to jevnstore hovedtariffavtaler i staten.

Både staten og de to andre fagforeningene LO og YS ønsker derimot at det skal være én avtale.

Akademikerne har truet med streik dersom motparten prøver å tvinge igjennom at det skal være én felles tariffavtale.

– Vi skal ikke tilbake til en modell hvor det bare er sentrale generelle tillegg. Det er «no-go», sa Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne Stat, til E24 tidligere i år.

Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet.

Økt kjøpekraft

Økt kjøpekraft, at lønnsøkning skal gi folk mer å rutte med selv når man tar høyde for prisveksten, har vært det klare kravet fra hele arbeidstagersiden i år.

Det viktige frontfagsoppgjøret, som legger grunnlaget for de påfølgende oppgjørene, landet på en ramme på 5,2 prosent.

Prisveksten er av flere anslått til å lande på rundt fire prosent i år. TBU har spådd at den vil komme på 4,1 prosent, mens Norges Bank og SSB begge tror prisveksten blir litt lavere enn det.