Det er fremdeles et godt stykke igjen til Norges Banks inflasjonsmål. Sverige og eurosonen ligger foran.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Torsdag morgen kommer det oppdatert tall på prisveksten her til lands.
Dersom økonomene får rett, vil tallene vise at Norge fortsatt henger etter flere av våre nærmeste naboer når det kommer til å få ned inflasjonen.
– Vi tror prisveksten havner på prognosen til Norges Bank. Det vi tror vil trekke ned prisveksten fremover, er importert inflasjon. Prisveksten hos våre handelspartnere, som Sverige og eurosonen, har avtatt. Det kommer også til å påvirke prisveksten her hjemme, sier makro- og rentestrateg i Nordea Markets, Sara Midtgaard, til E24.
Les på E24+
Her stiger boligprisene mest og minst
Midtgaard trekker frem flere årsaker til at prisveksten i Norge er et stykke over steder i nærheten, som Sverige og eurosonen:
- Fortsatt høyt lønnspress på grunn av svak kronekurs og lønnsom konkurransesektor
- Bedriftene har hatt høye marginer, som gjør at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har holdt seg oppe.
Sara Midtgaard
Makro- og rentestrateg i Nordea Markets
– Ikke så langt unna
Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets, trekker frem høy kostnadsvekst med sterk lønnsvekst, og den svake kronen, som spesielle forhold for Norge når det kommer til prisveksten.
Samtidig er han opptatt av at det ikke er veldig stor forskjell på Norge og land det er naturlig å sammenligne med når man ser på kjerneinflasjonen.
Aamdal påpeker også at det ikke er så lett å sammenligne, fordi inflasjonsindeksene settes sammen og beregnes på ulike måter fra land til land.
Kyrre Aamdal
Seniorøkonom i DNB Markets
Unntaket er Sverige, der prisveksten nå ligger under målet til sentralbanken på to prosent.
– Vi har som andre land hatt en tydelig nedgang i prisveksten. Vi hadde et lavere nivå på toppen enn mange andre, og så er vi ikke så langt unna nå.
Strøm gir hopp
Akkurat i september er det ventet at den generelle prisveksten skal gjøre et hopp igjen. I august lå inflasjonen (KPI) på 2,6 prosent på årsbasis.
Nå venter økonomene at den norske inflasjonen skal opp til 3,2 prosent, ifølge estimater Bloomberg har hentet inn.
Strømprisen er den viktigste årsaken, forklarer Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets. Han venter at inflasjonen skal helt opp til 3,5 prosent.
– Det var ganske kraftig nedgang i strømprisene på denne tiden i fjor, og så har det vært noe oppgang i år. Det gir store utslag på inflasjonstallene.
KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenPrisveksten sett bort fra energipriser og avgiftsendringer., som Norges Bank er mest opptatt av når renten settes, er samtidig ventet å holde seg stabil på 3,2 prosent. Aamdal trekker frem at det er vanlig at prisene på en god del produkter ofte stiger fra august til september.
– Produkter som klær, sko og møbler er gjerne på salg i juli og august, og så får man en normalisering i september. Men det er stor variasjon fra år til år hvor mye prisene øker, sier Aamdal.
Norges Bank har anslått at den generelle inflasjonen skulle ligge på 3,1 prosent i september, og at kjerneinflasjonen ville være 3,3 prosent.
– Utfordrende å kutte
– Vi tror at hvis Norges Bank gjennomfører renteplanen sin, ved å kutte nærmere fire ganger neste år, vil prisveksten etter hvert havne over prognosen til Norges Bank, sier Midtgaard i Nordea.
Makrostrategen anslår at norsk økonomi da vil få så mye stimulans av rentekuttene at det heller vil føre til at lønnsveksten blir høyere og kronekursen svakere enn i sentralbankens prognoser. Også Aamdal i DNB trekker frem kronen og lønnsveksten som usikkerhetsfaktorer fremover.
– Vi tror derfor ikke det blir mulig for Norges Bank å kutte så mange ganger som de har lagt til grunn. Det vil skape for mye press i norsk økonomi, og inflasjonen vil ikke avta ned til målet innen rimelig tid, sier Midtgaard.
– Selv om inflasjonen i morgen kommer inn som Norges Bank forventer, tror vi på færre rentekutt neste år enn det sentralbanken har lagt til grunn, sier Midtgaard.
Hun tror også det blir «utfordrende å kutte renten» hvis kronekursen holder seg svak.
– Da vil det fortsatt gjøre at konkurranseutsatt sektor er lønnsom og genererer høy lønnsvekst.