Kravet fra fagforeningene har vært økt kjøpekraft. Samtidig er man uenige om arbeidstagerne i staten skal dekkes av én eller to avtaler.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Saken oppdateres.
– Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på en avtale. Det kunne vi ikke være med på, derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat i en pressemelding.
Striden om det skal være en eller to hovedtariffavtaler for arbeidstagerne i staten, var ventet å bli helt sentralt under årets forhandlinger.
Neste steg er dermed megling hos Riksmekleren.
I lønnsoppgjøret for staten er det LO Stat, YS Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat som møter staten. Forhandlingsfristen var midnatt natt til onsdag 1. mai, etter at man sparket i gang oppgjøret mandag forrige uke.
Oppgjøret i staten omfatter rundt 165.000 ansatte.
Les på E24+
Slik forhandlet Morten (56) opp lønnen: – Ikke kom med masse svada
Én eller to avtaler
Akademikerne har hatt en egen avtale siden 2016. I 2022 brøt også Unio ut av samarbeidet med LO og YS, og sluttet seg heller til Akademikernes avtale. Derfor er det nå to jevnstore hovedtariffavtaler i staten.
Både staten og de to andre fagforeningene LO og YS ønsker derimot at det skal være én avtale.
Akademikerne har truet med streik dersom motparten prøver å tvinge igjennom at det skal være én felles tariffavtale.
– Vi skal ikke tilbake til en modell hvor det bare er sentrale generelle tillegg. Det er «no-go», sa Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne Stat, til E24 tidligere i år.
Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet.
Økt kjøpekraft
Økt kjøpekraft, at lønnsøkning skal gi folk mer å rutte med selv når man tar høyde for prisveksten, har vært det klare kravet fra hele arbeidstagersiden i år.
Det viktige frontfagsoppgjøret, som legger grunnlaget for de påfølgende oppgjørene, landet på en ramme på 5,2 prosent.
Prisveksten er av flere anslått til å lande på rundt fire prosent i år. TBU har spådd at den vil komme på 4,1 prosent, mens Norges Bank og SSB begge tror prisveksten blir litt lavere enn det.