100.000 lundefuglunger overlevde på Røst: – Veldig gledelig

– I mange år har det vært helt elendige hekkesesonger for lundefugl på øya Røst utenfor Lofoten.

Det sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tycho Anker-Nilssen.

Over en periode på 16 år døde omtrent samtlige lundeunger av sult, men de siste to årene har det skjedd en endring.

Årets sommer var et nytt lyspunkt i en ellers dyster utvikling.

– Det har vært et brukbart år for lunden. Det er mange år siden vi hadde et toppår for denne arten på Røst. Da må vi faktisk helt tilbake i 2006.

100.000 lundefuglunger på Røst

«Havets papegøye» er sterkt truet i Norge. Det vil si at lunden har svært høy risiko for å dø ut.

På slutten av 70-tallet hekket 1,4 millioner lundefuglpar på Røst. Nå er det under 200.000 par igjen, ifølge seniorforskeren.

– Hvis halvparten av parene fikk en unge på vingene, så er det rundt 100.000 unger som forhåpentlig har en sjanse til å overleve litt lenger enn de første dagene på sjøen.

I 2016 var det bare 6 prosent av ungene som overlevde reirtiden.

I år har imidlertid flertallet av ungene forlatt reirene sine på Røst, forteller Anker-Nilssen.

– Det er veldig gledelig og spennende, sier naturvernrådgiver i BirdLife Norge, Martin Eggen.

Eggen mener vi lever i naturkrisens tid og at mangel på næring har vært et av de virkelig store problemene for sjøfuglen.

– Antallet sjøfugler i fuglefjellene har gått ned med 80 prosent på 50 år. Vi har alle gått og venta veldig lenge på at det skal snu, for bestandene kan komme tilbake. Fugleantallet kan øke, men de må finne mat. Det har vært det store problemet, sier Eggen.

Lunden spiser tradisjonelt småfisk. På Røst har yngel av sild vært det viktigste byttedyret.

Da forskerne så at sildegytingen foregikk lenger nord i år, ble de bekymret.

Varmere havtemperaturer har imidlertid bidratt til at makrellen trekker lenger nord, noe som har vist seg å være svært viktig for årets kull.

Makrell på menyen

Tycho Anker-Nilssen har forsket på lundene på Røst hvert år siden 1981 og har aldri sett lignende tidligere.

– Det er helt uvanlig. Med unntak av i fjor må vi helt tilbake til 1974 for å finne at makrell var et viktig byttedyr for lundene der ute.

– Hvis makrellen kommer inn og kan være et godt alternativ over lengre tid, så er jo det selvfølgelig etterlengtet. Men både i fjor og i år dukket makrellyngelen opp først på slutten av sommeren.

Derfor blir det ekstra spennende å se både hvor og når makrellen vil gyte i årene fremover, ifølge forskeren. Det vil nemlig være avgjørende for hvilken mat lundene kan få tak i.

– For å fostre opp ungen er lunden avhengig av å finne små fisk i kyststrømmen, innenfor rekkevidde av kolonien om sommeren.

Vinteren står for tur

Nå som alle ungene har kommet seg på vingene og forlatt kolonien står en ny utfordring for tur, nemlig den første vinteren.

– Hvis de overlever den første vinteren, så er det stort. Da har de kommet over den første kneika, og da er det sjanse for at de ikke kan komme tilbake til Røst etter fem-seks år for å hekke, sier Eggen.

Lundeungene må klare seg selv når de har forlatt reirene. De første ukene av livet som selvstendig lundefugl kan være tøff, og det er på vinteren dødeligheten er størst blant de aller fleste sjøfuglene, forteller Anker-Nilssen.

– De er utsatt både på grunn av værforhold direkte, men også at vær og dårlig produksjon i havet kan gjøre at det blir lite mat som de kan nyttiggjøre seg av.

Selv om vinteren kan bli tøff er forskeren optimistisk med tanke på fremtiden til «havpapegøyen».

– Normalt overlever mer enn 90 prosent av de voksne fuglene. Nå må vi bare håpe at vi går inn i en periode med litt bedre produksjon i havet, som kan komme mange arter til gode og gi etterlengtet rekruttering til lundene og de mange andre sjøfuglbestandene våre som sliter, avslutter Anker-Nilssen.