Muntlig spørsmål fra Tina Bru (H) til finansministeren. Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
I en farligere verden må vi bygge landet sterkere, raskere og bedre. Nå ser vi en utvikling som gir grunn til bekymring. Næringsinvesteringene faller, renten og inflasjonen holder seg høy, stadig flere gründere slår alarm, og bedriftseiere pakker kofferten og forlater landet. Statistisk sentralbyrå melder om full brems i antall nye bedrifter. Veksten har avtatt siden 2022, og vi må tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne en tilsvarende flat utvikling. Samtidig er situasjonen i Ukraina dramatisk. Vi ser et USA det er vanskelig å kjenne igjen. Europa må stå mer på egne bein - og Norge må stå mer på egne bein, sammen med Europa. Det krever at vi ruster opp vårt eget forsvar, men skal vi bære større forsvarsutgifter og gi folk bedre økonomi, må vi få opp veksten i norsk økonomi. Norge og Europa må bli mer produktive, altså skape større verdier med mindre ressurser. Vi må legge bedre til rette for investeringer, gründerskap og verdiskaping. At Norge og Europa står i en usikker situasjon, har vi visst siden Russland trappet opp angrepene på Ukraina i februar 2022. Når verden blir usikker, bør norske politikere gjøre det vi kan for å gi forutsigbarhet for økonomien. Støre-regjeringen valgte helt motsatt strategi. I oktober 2022 lanserte de tidenes skattesjokk i statsbudsjettet, med midlertidig arbeidsgiveravgift for bedriftene, høyprisbidrag med tilbakevirkende kraft og kraftige økninger i formuesskatten og utbytteskatten, for å nevne noe. Siden har de uforutsigbare skatteøkningene kommet på løpende bånd, senest nå med den nye turistskatten. Dette håper jeg at finansministeren kan erkjenne at var feil. Mitt spørsmål til finansministeren er dette: Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bygge norsk økonomi sterkere, raskere og bedre, sånn at vi både sikrer forsvarsevnen vår og den økonomiske fremtiden til landet vårt?
I en farligere verden må vi bygge landet sterkere, raskere og bedre. Nå ser vi en utvikling som gir grunn til bekymring. Næringsinvesteringene faller, renten og inflasjonen holder seg høy, stadig flere gründere slår alarm, og bedriftseiere pakker kofferten og forlater landet. Statistisk sentralbyrå melder om full brems i antall nye bedrifter. Veksten har avtatt siden 2022, og vi må tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne en tilsvarende flat utvikling.
Samtidig er situasjonen i Ukraina dramatisk. Vi ser et USA det er vanskelig å kjenne igjen. Europa må stå mer på egne bein - og Norge må stå mer på egne bein, sammen med Europa. Det krever at vi ruster opp vårt eget forsvar, men skal vi bære større forsvarsutgifter og gi folk bedre økonomi, må vi få opp veksten i norsk økonomi. Norge og Europa må bli mer produktive, altså skape større verdier med mindre ressurser. Vi må legge bedre til rette for investeringer, gründerskap og verdiskaping.
At Norge og Europa står i en usikker situasjon, har vi visst siden Russland trappet opp angrepene på Ukraina i februar 2022. Når verden blir usikker, bør norske politikere gjøre det vi kan for å gi forutsigbarhet for økonomien.
Støre-regjeringen valgte helt motsatt strategi. I oktober 2022 lanserte de tidenes skattesjokk i statsbudsjettet, med midlertidig arbeidsgiveravgift for bedriftene, høyprisbidrag med tilbakevirkende kraft og kraftige økninger i formuesskatten og utbytteskatten, for å nevne noe. Siden har de uforutsigbare skatteøkningene kommet på løpende bånd, senest nå med den nye turistskatten. Dette håper jeg at finansministeren kan erkjenne at var feil.
Mitt spørsmål til finansministeren er dette: Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bygge norsk økonomi sterkere, raskere og bedre, sånn at vi både sikrer forsvarsevnen vår og den økonomiske fremtiden til landet vårt?
