.jpg?#)
Muntlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til finansministeren. Besvart: 18.03.2026 av finansminister Jens Stoltenberg
Vi har merket oss i Rødt at finansministeren har sagt at det må kutt til hvis vi skal klare å prioritere satsingen på velferd videre. Det er vi i Rødt helt enige i. I dag legger vi fram en plan for å kutte sløsing i offentlig sektor. Jeg tror det veldig mange vanlige folk ser, er at den norske staten og den norske offentlige sektor på en og samme tid er ufattelig rik og usannsynlig fattig. På den ene siden advares vi mot å bruke alle pengene vi har, for da går økonomien over styr. På den andre siden opplever folk at vi ikke får bygd sykehuset i Stavanger ferdig, at det ikke er nok folk på jobb i barnehagene, at kommunene havner på ROBEK-listen, og at vi må legge ned skoler i Innlandet. Derfor har vi prøvd å gå til verks og finne nettopp disse sløseproblemene vi har. Det som var litt interessant da vi så på det, var at vi oppdaget at veldig mye av sløsingen vi har med ikke minst folks tid i offentlig sektor, skyldes forrige generasjons utdaterte ideer om å drive offentlig sektor som om det var private bedrifter. Det systemet heter New Public Management og ligger bak bl.a. den store sykehusreformen som ga oss foretaksmodellen. En av de beste vitsene jeg har hørt fra finansministeren, er at problemet med høyresiden er at de tror at det skapes mer verdier i et privat begravelsesbyrå enn på en offentlig fødestue. Det er en god vits, men et spørsmål man også må stille seg, er om det er fornuftig å drive offentlige fødestuer som om de var private begravelsesbyråer. Mange trodde jo i sin tid – også finansministeren og hans første regjering – at disse New Public Management-reformene skulle gi oss en mer effektiv og mindre byråkratisk offentlig sektor ved å hente inn virkemidler fra det private. Resultatet, sånn vi ser det, er mer byråkrati, mer administrasjon, mer kontroll, mer måling og mindre effektivitet. Er finansministeren enig i at disse New Public Management-systemene har spilt fallitt?
Vi har merket oss i Rødt at finansministeren har sagt at det må kutt til hvis vi skal klare å prioritere satsingen på velferd videre. Det er vi i Rødt helt enige i. I dag legger vi fram en plan for å kutte sløsing i offentlig sektor. Jeg tror det veldig mange vanlige folk ser, er at den norske staten og den norske offentlige sektor på en og samme tid er ufattelig rik og usannsynlig fattig. På den ene siden advares vi mot å bruke alle pengene vi har, for da går økonomien over styr. På den andre siden opplever folk at vi ikke får bygd sykehuset i Stavanger ferdig, at det ikke er nok folk på jobb i barnehagene, at kommunene havner på ROBEK-listen, og at vi må legge ned skoler i Innlandet.
Derfor har vi prøvd å gå til verks og finne nettopp disse sløseproblemene vi har. Det som var litt interessant da vi så på det, var at vi oppdaget at veldig mye av sløsingen vi har med ikke minst folks tid i offentlig sektor, skyldes forrige generasjons utdaterte ideer om å drive offentlig sektor som om det var private bedrifter. Det systemet heter New Public Management og ligger bak bl.a. den store sykehusreformen som ga oss foretaksmodellen.
En av de beste vitsene jeg har hørt fra finansministeren, er at problemet med høyresiden er at de tror at det skapes mer verdier i et privat begravelsesbyrå enn på en offentlig fødestue. Det er en god vits, men et spørsmål man også må stille seg, er om det er fornuftig å drive offentlige fødestuer som om de var private begravelsesbyråer. Mange trodde jo i sin tid – også finansministeren og hans første regjering – at disse New Public Management-reformene skulle gi oss en mer effektiv og mindre byråkratisk offentlig sektor ved å hente inn virkemidler fra det private. Resultatet, sånn vi ser det, er mer byråkrati, mer administrasjon, mer kontroll, mer måling og mindre effektivitet.
Er finansministeren enig i at disse New Public Management-systemene har spilt fallitt?
