.jpg?#)
Muntlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til kunnskapsministeren. Besvart: 12.02.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Over 15 000 elever går ut av ungdomsskolen hvert eneste år uten å kunne lese skikkelig. Over 18 000 elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig. De siste årene har elevene blitt dårligere i lesing, matte og naturfag. Kunnskapsministeren og jeg kan helt sikkert stå her og skylde på hverandre. Det er tunge samfunnstrender som motvirker læringen som skjer i skolen, men jeg tror vi skal innrømme at vi ikke gjorde nok da vi satt i regjering, og da bør regjeringen også innrømme at de ikke gjør nok når de nå sitter i regjering. Er det en ting elevene ikke trenger nå, er det politikere som driver med ansvarsfraskrivelse. Det er viktig å huske på at skole sannsynligvis er vår viktigste sosialpolitikk og viktigste instrument i kampen mot ulikhet, og ikke minst det viktigste vi kan gjøre for barn og unge, for at de skal å kunne klare å mestre livet sitt framover. Allerede på barneskolen kan lærerne nesten peke på hvilke elever som kommer til å fullføre videregående, og hvilke som ikke gjør det. Likevel klarer ikke skolen i dag å hjelpe dem som trenger det, godt nok. Dette var bakgrunnen for at Høyre, når vi satt i regjering, innførte en ny plikt til intensivopplæring for elever fra 1.-4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning. Det var bakgrunnen for at vi foreslo i Stortinget å innføre en plikt for skolene til å gi intensivopplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved starten på 8. trinn - altså fylle de hullene som gjør at det er vanskelig å lære i de andre fagene når man kommer på ungdomsskolen - og at skolene måtte lage en plan for hvordan elevene skulle følge forventet progresjon. Dette stemte Arbeiderpartiet imot. Da er mitt spørsmål til kunnskapsministeren: Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren gi intensivopplæring til elever som sliter på ungdomsskolen?
Over 15 000 elever går ut av ungdomsskolen hvert eneste år uten å kunne lese skikkelig. Over 18 000 elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig. De siste årene har elevene blitt dårligere i lesing, matte og naturfag. Kunnskapsministeren og jeg kan helt sikkert stå her og skylde på hverandre. Det er tunge samfunnstrender som motvirker læringen som skjer i skolen, men jeg tror vi skal innrømme at vi ikke gjorde nok da vi satt i regjering, og da bør regjeringen også innrømme at de ikke gjør nok når de nå sitter i regjering. Er det en ting elevene ikke trenger nå, er det politikere som driver med ansvarsfraskrivelse.
Det er viktig å huske på at skole sannsynligvis er vår viktigste sosialpolitikk og viktigste instrument i kampen mot ulikhet, og ikke minst det viktigste vi kan gjøre for barn og unge, for at de skal å kunne klare å mestre livet sitt framover. Allerede på barneskolen kan lærerne nesten peke på hvilke elever som kommer til å fullføre videregående, og hvilke som ikke gjør det. Likevel klarer ikke skolen i dag å hjelpe dem som trenger det, godt nok.
Dette var bakgrunnen for at Høyre, når vi satt i regjering, innførte en ny plikt til intensivopplæring for elever fra 1.-4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning. Det var bakgrunnen for at vi foreslo i Stortinget å innføre en plikt for skolene til å gi intensivopplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved starten på 8. trinn - altså fylle de hullene som gjør at det er vanskelig å lære i de andre fagene når man kommer på ungdomsskolen - og at skolene måtte lage en plan for hvordan elevene skulle følge forventet progresjon.
Dette stemte Arbeiderpartiet imot. Da er mitt spørsmål til kunnskapsministeren: Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren gi intensivopplæring til elever som sliter på ungdomsskolen?
