Muntlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren. Besvart: 29.01.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Koronapandemien viste hvor viktig det å styrke helseberedskapen og knytte oss tettere til europeisk helsesamarbeid. Både koronakommisjonen og totalberedskapskommisjonen er tydelig på det og har pekt på at Norge må bli en del av EUs forsterkede helseberedskapssamarbeid, HERA. HERA ble etablert av EU i kjølvannet av pandemien for å sikre EU tilgang til bl.a. legemidler og medisinsk utstyr i en helsekrise, for spørsmålet er ikke om det vil komme en ny helsekrise, men når og hvor godt forberedt vi er på den. I Aftenposten i går sa helseministeren at Norge risikerer å ikke få tilgang på vaksiner ved neste helsekrise om vi ikke klarer å knytte oss til HERA, og at han sover dårlig om natten på grunn av det. Jeg skal ikke blande meg inn i helseministerens søvnrytme, men han kan vel ikke være mye uthvilt etter snart fire år med Senterpartiet som nærmeste regjeringspartner, for det har gått veldig tregt med å knytte Norge til HERA. Den siste uken har også offentligheten fått et klart innblikk i hvordan Senterpartiet opptrer som bremsekloss i samarbeidet med EU. Det ser vi også innenfor spørsmål om helse. I desember 2022 ga EU klarsignal om å lage et mandat om forhandlinger om norsk tilknytning til HERA. Først to år senere, altså i høst, var mandatet klart, og det mandatet er blitt betydelig svekket og avgrenset. EU er tydelig på at Norge må moderere ambisjonen, og at det skal være forskjell på å være EU-medlem og ikke være det i HERA-samarbeidet. Dette er alvorlig, for under pandemien fikk vi virkelig se konsekvensene av å stå utenfor EU-samarbeidet. Det var EU som i stor grad sikret oss tilgang på vaksine, og det var også EU som i stor grad sikret oss smittevernutstyr, sånn at vi klarte å beskytte oss og komme raskere ut av pandemien. Da blir spørsmålet: Hvorfor har ikke regjeringen gjort mer i en så viktig sak som å knytte Norge til EUs helseberedskapssamarbeid, HERA?
Koronapandemien viste hvor viktig det å styrke helseberedskapen og knytte oss tettere til europeisk helsesamarbeid. Både koronakommisjonen og totalberedskapskommisjonen er tydelig på det og har pekt på at Norge må bli en del av EUs forsterkede helseberedskapssamarbeid, HERA. HERA ble etablert av EU i kjølvannet av pandemien for å sikre EU tilgang til bl.a. legemidler og medisinsk utstyr i en helsekrise, for spørsmålet er ikke om det vil komme en ny helsekrise, men når og hvor godt forberedt vi er på den.
I Aftenposten i går sa helseministeren at Norge risikerer å ikke få tilgang på vaksiner ved neste helsekrise om vi ikke klarer å knytte oss til HERA, og at han sover dårlig om natten på grunn av det. Jeg skal ikke blande meg inn i helseministerens søvnrytme, men han kan vel ikke være mye uthvilt etter snart fire år med Senterpartiet som nærmeste regjeringspartner, for det har gått veldig tregt med å knytte Norge til HERA. Den siste uken har også offentligheten fått et klart innblikk i hvordan Senterpartiet opptrer som bremsekloss i samarbeidet med EU. Det ser vi også innenfor spørsmål om helse. I desember 2022 ga EU klarsignal om å lage et mandat om forhandlinger om norsk tilknytning til HERA. Først to år senere, altså i høst, var mandatet klart, og det mandatet er blitt betydelig svekket og avgrenset. EU er tydelig på at Norge må moderere ambisjonen, og at det skal være forskjell på å være EU-medlem og ikke være det i HERA-samarbeidet. Dette er alvorlig, for under pandemien fikk vi virkelig se konsekvensene av å stå utenfor EU-samarbeidet. Det var EU som i stor grad sikret oss tilgang på vaksine, og det var også EU som i stor grad sikret oss smittevernutstyr, sånn at vi klarte å beskytte oss og komme raskere ut av pandemien.
Da blir spørsmålet: Hvorfor har ikke regjeringen gjort mer i en så viktig sak som å knytte Norge til EUs helseberedskapssamarbeid, HERA?
