Vil gi titalls millioner til høyresiden: – Har kanskje lagt for stor vekt på tillit

De kan komme til å gi titalls millioner til partier på høyresiden før valgkampen. Valgforsker mener flere av dem driver tvilsomt.

RIKONKLER?: Regjeringens skattepolitikk har utløst et ras av reaksjoner fra næringslivet.

Det er over et år til stortingsvalget, men deler av næringslivet har allerede begynt mobiliseringen for å kjempe igjennom et regjeringsskifte.

Flere grupper har nå organisert seg for å hjelpe partier på høyresiden av norsk politikk. De tre har noenlunde samme mål; de vil støtte partier som ønsker å redusere eller fjerne formuesskatten.

Økonomiske bidrag til norske partier fra privatpersoner er ikke nytt. For eksempel er det kjent at flere kjente norske rikinger har gitt penger til Høyre. Valgforsker Johannes Bergh sier derimot at den nye trenden der man ikke nødvendigvis vet hvor pengene kommer fra, kan utfordre den norske modellen.

– Jeg tenker at i et demokrati så er det helt naturlig at folk engasjerer seg og lager organisasjoner som forsøker å påvirke politikken. Men det blir tvilsomt når det ikke er transparent og man ikke vet hvor pengene kommer fra, sier han.

Anonyme givere

To av organisasjonene har bestemt seg for å holde identiteten til giverne hemmelig.

Aksjonen for borgerlig valgseier vil helst gi til flere partier på høyresiden, men på grunn av hemmeligholdet er det kun Frp som takker ja. Høyre har pent takket nei.

På spørsmål om hvorfor de ikke bare gir pengene åpent slik at Høyre også vil takke ja, har talsperson Ole Gunnar Hauso tidligere svart dette:

– Hvis vi hadde gjort det, hadde det ikke blitt mindre mobbing av Høyres tradisjonelle givere, som Rimi-Hagen (Stein-Erik Hagen, journ.anm.) har blitt utsatt for. De blir bare omtalt som «Høyres rike onkler». Alt du oppnår ved å stå frem er at du blir hundset.

Ole Gunnar Hauso i Aksjon for borgerlig valgseier er også leder av De norske cigarselskap. Foto: Mathias Ogre/E24

– Privatsak

Aksjonen for norsk eierskap, som er startet blant annet av investor Knut Flakk, gir ikke pengedonasjoner til politiske partier, men driver med informasjonskampanjer og lobbyvirksomhet.

Heller ikke de vil avsløre hvor pengene kommer ifra.

– Våre medlemslister, og lister over givere er en privatsak, slik det er for alle andre norske medlemsorganisasjoner. Hverken partier eller fagforeninger, eller interesseorganisasjoner som for eksempel Naturvernforbundet, Kreftforeningen eller Foreningen Fri, har åpne medlemslister, sier aksjonskoordinator Espen Remme.

Valgforsker Bergh sier at politikk i all hovedsak dreier seg om å påvirke beslutningstagere, og at det derfor er naturlig at næringslivet bruker ressurser og penger på kampanjer og donasjoner.

Valgforsker i Institutt for samfunnsvitenskap Johannes Bergh.

Likevel er han skeptisk til at enkelte åpner for at pengedonasjoner kan gis uten at man vet hvem som står bak, når partiloven i hovedsak er skrevet slik at man ikkek na donere anonymt til politiske partier.

– Der har vi kanskje hatt lagt for stor vekt på tillit, og vi antar kanskje at det ikke er behov regler som tetter disse hullene. Men det er verdt å diskutere. Samtidig vil jo høyresiden peke på Arbeiderpartiet og si at de har fagbevegelsen i ryggen, sier han.

Sikter på 30 millioner – kan overgå LO

Ifølge VG ga LO-familien 42 millioner til rødgrønne partier før stortingsvalget i 2021. Om Fellesaksjonen får det som de vil kan de gi et konkurransedyktig bidrag til høyresiden.

Så langt har de samlet inn nesten 20 millioner kroner, opplyser daglig leder i organisasjonen og tidligere Trondheims-ordfører Marvin Wiseth. Før jul satser de på å nå 30 millioner.

KAMPKLAR: Den tidligere ordføreren er ikke fornøyd før de har samlet inn 30 millioner kroner. Foto: Terje Bringedal / VG / NTB

De vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og skal fordele pengene slik:

• 50 prosent til Høyre
• 25 prosent til Frp
• 12,5 prosent til Venstre
• 12,5 prosent til KrF

De lover dessuten å publisere en liste før jul med oversikt over hvem de har mottatt penger fra.

– Vi ønsker å følge lovverket og vær åpen på det. Det synes vi ikke er vanskelig. Og det har også giverne godtatt.

– Hva gjør dere hvis en utflytter som ikke har lov til å donere penger til et parti som privatperson ønsker å gi dere penger?

– Da sier vi nei. Vi kommer til å følge norsk lov. Hvis en giver er i står i strid med lovverket, da tar vi ikke imot pengene, sier Wiseth.

Den totale støtten fra organisasjonene er uklar, men valgforsker Bergh tror ikke utslagene vil være dramatiske, men han gjentar at systemet baserer seg på et visst innsyn.

– Men det er klart penger kan skaffe oppmerksomhet og bidra til å påvirke. Det viktige er at man beholder en transparens. Slik at man kan avsløre hvilke interesser som ligger bak, sier han.