– Jeg er mindre aktiv nå enn da jeg var yngre, så det kan bekymre meg at jeg ikke er nok aktiv, sier Tomine Simonstad (19).
Hun er student ved Høgskolen i Østfold og øver på muntlig eksamen med sine medstudenter. Alle rundt bordet er opptatt av egen helse, men de tenker ikke på det daglig.
Gustav Franzon (26) spiller innebandy på elitenivå, og er ofte i aktivitet.
– Men selv om man trener kan man bli syk, sier Franzon.
I StatusUng undersøkelsen fra 2024 oppga 45 prosent av et utvalg på 16 til 36 år at de er bekymret for egen fysisk helse.
Undersøkelsen er utført av Opinion for Mental Helse Ungdom, med 1862 respondenter i Norge.
– Det burde ikke være sånn for oss som er unge og spreke, sier Simonstad.
Studentene forstår at flere bekymrer seg.
– Har jeg vondt så kan tankene spinne og gjøre meg usikker. Men jeg pleier å vente med å dra til legen og håpe at det går over, sier Franzon.
I undersøkelsen kom det også fram at 32 prosent hadde følt på press knyttet til kropp og utseende de siste 14 dagene.
Føler press fra sosiale medier
– Jeg mener vi ser en gryende helseangst globalt, sier lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Michael Thorp.
– Paradokset er at flere lever sunt.
41 prosent mente at de er mer opptatt av trening, sammenlignet med andre på samme alder, ifølge StatusUng undersøkelsen.
Thorp tror pandemien og informasjonsmengden i sosiale medier og nyheter må ta en stor del av skylden.
Studentene ved Høgskolen i Østfold er enig med ham.
– Kanskje man har innsett hvor alvorlig pandemien var. Og sosiale medier gjør kanskje at man blir mer bekymret, sier Simonstad.
I undersøkelsen oppga flere at de opplever ulike helseplager:
33 prosent oppgir at de opplever at press knyttet til kropp påføres av influensere på sosiale medier. 21 prosent hadde blitt eksponert for innhold på nett daglig eller ukentlig som omhandlet måter å bli tynnere.
Thorp råder de unge til å være kritiske.
– Det er vanskelig å gi råd som passer alle. Jeg synes flere influensere skyter seg i foten med å lage stramme råd. Stol litt på magefølelsen. Hvis det er noe som høres rart ut, da er det nok det.
– Og stakkars Helsedirektoratet skal lage kostholdsråd til en hel befolkning. Hvordan i all verden kan man gi et råd til 5 millioner mennesker samtidig?
Helsedirektoratet: – Kan tippe over
– Nordmenn lever lengre nå enn før. Hvordan vi tar vare på vår egen fysiske og mentale helse opp gjennom livet vil ha betydning for livskvaliteten her og nå, men også høyt opp i alder, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet (Hdir) Hilde Myhren.
Hdir hadde en gjennomgang av Opinions ung-undersøkelse i høst.
– Det som var slående var at unge er veldig opptatt av å realisere kropp og utseende. I utgangspunktet er det sunt å ta vare på kroppen, men for noen kan det tippe over.
Myhren mener at skolen, i tillegg til hjemmet, er en arena der unge kan lære om og utvikle et sunt forhold til kosthold og trening. Hun understreker også viktigheten av å publisere faktabaserte kostholdsråd.
– Men hvor mye råd skal man gi i forkant av at folk handler? Man bør forvalte det selv, med klokskap. Det viktigste kostholdsrådet er å spise variert, mest ifra planteriket og aller viktigst med glede, avslutter Myhren.
Publisert 12.12.2024, kl. 05.26