Ulovlig rusbruk i Oslo vest går under radaren til både foreldre og politi

De kommer fra Vestre- og Nordre Aker, Ullern og også St. Hanshaugen og har ofte tilgang på store villaer, leiligheter og landsteder. 

Her kan de feste i fred og «sprite opp» alkoholbruken med cannabis, MDMA, kokain og andre ulovlige rusmidler – uten å oppdages.

Forsker Eirik Jerven Berger har gjort inngående intervjuer med til sammen 65 ungdommer fra Oslo vest. De fleste i 17- til 18-årsalderen. De brukte alle ulovlige rusmidler: noen hyppig, andre sjeldnere.

– De som levde de mest utsvevende livene, var også de som hadde den lengste listen av rusmidler de hadde erfaring med, forteller forskeren.

Ikke alle har råd til riktige sko og jakker

Halvparten av deltakerne i studien solgte også ulovlige rusmidler. De var gjerne dårligere økonomiske stilt enn dem de solgte til. De hadde ikke råd til å kjøpe de rette skoene, jakkene og veskene – eller å opprettholde det samme forbruket til festing.

Noen hadde også problemer, som konsentrasjonsvansker på skolen, uro og opplevelse av utenforskap.

– Å selge ulovlige rusmidler var en vei til å komme mer på nivå med de rikere jevngamle. Mange av de som solgte, rapporterte at de ikke så på seg selv som «dealere», forteller Berger.

Forskeren fulgte ungdommene i perioden 2019–2021. Det sammenfalt i tid med at TV-serien EXIT rullet over norske skjermer. Den portretterer et finansmiljø preget av blandingsrus – ikke minst kokain – og av utagerende festing.

– Mange av deltakerne i studien min forutså at kokain kom til å ta mer og mer plass i deres miljø da jeg avsluttet intervjuene i 2021, forteller Berger.

Foregår mellom venner

Den ulovlige rusbruken, salget og festingen foregår ofte, ifølge Berger, i store villaer eller andre lukkede rom som privilegerte ungdommer har tilgang til – uten foreldre i nærheten.

Det samme gjør salget. Det foregår gjerne mellom «venner» i samme miljø på innendørsmarkeder eller i lukkede sosiale medier. Det er langt unna den dealingen mange ser for seg. 

Ungdommene Eirik Jerven Berger snakket med fortalte at de kunne håndtere politiet og at de hadde «lest seg opp på jussen». Ofte hadde også familien en advokat som kunne bistå. (Foto: Amund Aasbrenn / UiO)

I mediene portretteres gjerne narkolangere i åpent landskap langs Akerselva, for eksempel – og da ofte med selgere med mindre privilegert bakgrunn, ofte minoritetsungdommer.

– At miljøene på Oslo vest er såpass lukkede og at man er blant «sine egne» og blant venner, er en av grunnene til at den omfattende ulovlige rusbruken blant unge på Oslo vest har lett for å gå under radaren – både til foreldre og politi, presiserer Berger.

Ungdommen rapporterte også, ifølge ham, at det er færre politibetjenter på Oslo vest.

Gutta verst ute å kjøre

Blant de 65 ungdommene var det gutta som var verst ute å kjøre. Det var de som festet hardest. Det var også de, som med få unntak, solgte ulovlige rusmidler. 

Berger presiserer imidlertid at det store flertallet fulgte opp skole, fritidsaktiviteter og jobb. Rusbruken var forbundet med helger og ferie. Mange av ungdommene mente at de hadde bruken under kontroll.

– Mange av de jeg intervjuet, kunne være bekymret for andre i miljøet, som de mente ikke lenger hadde kontroll. De som solgte stoff, ble gjerne sett på som litt annerledes, litt mer marginale, av mange av deltakerne i studien, forteller Berger.

Selv opplevde forskeren at enkelte av ungdommene, som antakeligvis ruset seg mest, måtte lete etter ord og virket preget av rusbruken. Det skjedde selv om de var nyktre da intervjuet foregikk. Noen var også rusa i intervjusituasjonen.

Nerver og uro

Forskeren fikk ikke konkrete opplysninger om vold og overgrep foregikk på de utagerende festene de snakket om. Men ungdommen fortalte om andre utfordringer. Det kunne være nerver og uro i forbindelse med rus og festing. 

Noen fortalte at de hadde kjent seg «i høyspenn hele kvelden» og at festingen kunne gå ut over skole og arbeid.

Cannabis er det ulovlige rusmiddelet som er aller mest vanlig blant ungdommene.

– De som brukte cannabis, gjorde det gjerne for å ha god stemning med vennene. Men i lengden kunne de føle seg sløve og merke at de ikke lenger strakk til på skole og andre faste gjøremål, forteller Berger.

De som brukte MDMA gjorde det gjerne for å få en litt mer intim kontakt med venner og kjærester, men bivirkningen her kunne også være angst og uro. Det kjente flere på etter bruk.

Kokain ble vist til som det rusmiddelet som gjorde at man ble selvsikker, «tok rommet» og kunne holde ut lenge.

– Det ekstra foruroligende med kokain, ifølge enkelte av deltakerne i studien, er at man kan innlemme det i hverdagen, og dermed lett blir avhengige av stoffet. Flere forklarte at kokain hadde blitt en naturlig del av festen, og at man kunne bli «på fylla-avhengig» av det, forteller Berger.

Han understreker imidlertid at de fleste mente at de hadde god kontroll. De skilte klart mellom hverdag og helg.

Kunne håndtere politiet

Det hendte at vestkantungdommen Berger snakket med ble stoppet av politiet med stoff på seg enten til eget bruk eller for salg. 

De fortalte selv at de ble behandlet mye bedre av politiet enn ungdommer fra østkanten i samme situasjon, som ofte også hadde minoritetsbakgrunn. 

– Vestkantungdommen sa at de forstod hvordan de skulle snakke med politiet, at de var samarbeidsvillige fordi «det lønte seg» og at de hadde «lest seg opp på jussen». De kom også gjerne fra familier som ikke hadde problemer med å punge ut for en god advokat, forteller Berger.

Når rusmisbruk ble oppdaget, kom ofte foreldre med ressurser på banen. De bidro til å få sønnen, som det oftest dreier seg om, ut av miljøet. Foreldrene eller advokaten kunne argumentere overfor politiet om at «han er egentlig en grei gutt», «dette er bare et unntakstilfelle», «han bør få en ny sjanse». 

Mulig å lufte seg i utlandet en periode

– Foreldrenes økonomiske ressurser gjorde det også mulig for dem å få sendt sin ungdom «på lufting» til utlandet en tid for å komme vekk fra rusmiljøet. Kanskje kunne de bytte til en privatskole, kostskole eller finne et annet studiested, forteller Berger.

Blant de 65 ungdommene var det gutta som var verst ute å kjøre. Det var de som festet hardest. Det var også de, som med få unntak, solgte ulovlige rusmidler. (Foto: Amund Aasbrenn / UiO)

Mange av selgerne og enkelte av de største forbrukerne av ulovlige rusmidler i disse miljøene hadde ikke den type foreldremakt i bakhold. De var mer overlatt til seg selv. 

Det er denne gruppen Berger er mest bekymret for av dem han har intervjuet.

– De som befinner seg blant rike venner og selv har lite penger, ønsker å få de samme mulighetene. De kan være villige til å strekke seg langt, også til å rane og stjele for å få den samme livsstilen som dem de omgås. Denne gruppen er det viktig å fange opp, understreker Berger.

Paradoksalt gjør velstand at rusbruken kan pågå lenge

Erik Jerven Berger er bekymret for mengden av bruk av ulovlige rusmidler blant vestkantungdommen han har intervjuet og i miljøene han har undersøkt i sin forskning.

– At mange har tilgang på både penger og rusmidler, gjør at bruken kan bre stadig mer om seg og pågå lenge – samtidig som det ikke er så lett å fange opp, sier han.

Han viser til at dette er lukkede miljøer der man også er flinke til å holde på fasaden. Nettopp dét gjør at mange klarer å sjonglere mange roller.

– De klarer å fortsette å prestere på skole, gjennom fritidsaktiviteter og sosialt, i hvert fall tilsynelatende. De tror de har kontroll over rusbruken sin, at de holder seg på den rette siden, sier Berger.

Og mange klarer det, ifølge hans funn. Mens andre altså bikker over og får problemer med avhengighet.

– Så alle ressursene: landstedene, villaene og pengene gjør paradoksalt nok at altfor mange ungdommer fra vestkanten får tilgang på ulovlige rusmidler og fortsetter med det så lenge at de kan miste kontrollen, sier Eirik Jerven Berger. 

Referanser:

Ellen Oftedal Schwencke, Eirik Jerven Berger og Willy Pedersen: «Vi er jo ikke stonere»: bruk av cannabis og symbolske grenser blant ungdommer vest i Oslo. Norsk sosiologisk tidsskrift, 2024. Doi.org/10.18261/nost.8.1.2

Eirik Jerven Berger, Sveinung Sandberg og Willy Pedersen: Dealing blant fattige og rike. Forebygging.no, 2024.

Eirik Jerven Berger, Willy Pedersen og Sveinung Sandberg: Pathways to Drug Dealing in the Middle and Upper Classes: Early Marginalization, Relative Disadvantage and Countercultural Opposition. The British Journal of Criminology, 2023. Doi.org/10.1093/bjc/azac063