Personer med alvorlig psykisk sykdom lever ofte kortere enn andre

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Jorunn Nærland Skjærpe er forsker ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UiS)

Personer med alvorlig psykisk sykdom, som psykose og depresjon får ikke alltid får den hjelpen de trenger. Forsker Jorunn Nærland Skjærpe har en tydelig forklaring. 

– Dårlig samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten gjør at mange ikke får den hjelpen de trenger, sier forsker Jorunn Nærland Skjærpe.

Alvorlig psykisk sykdom gir ofte langvarige symptomer og behov for støtte fra flere tjenester. 

Skjærpe har sett på hvordan helsepersonell kan samarbeide bedre for å gi god oppfølging og et bedre liv for disse personene.

Må ordne hjelpen selv

Mange med alvorlig psykisk sykdom må organisere tjenestene sine selv. Dette kan gjøre det vanskelig å få den hjelpen de trenger.

Flere opplever det som utfordrende å ta imot hjelp eller fortelle hva de sliter med til helsepersonell de ikke kjenner. Noen ønsker heller ikke at informasjon om helsen deres skal deles mellom ulike tjenester.

En deltaker i studien forteller:

«Det kan være vanskelig å forholde seg til forskjellige helsepersonell når man er følelsesmessig ustabil. Det er slitsomt å holde styr på alt og forklare historien sin flere ganger når man har sterke sykdomssymptomer.»

Mangel på rutiner for samarbeid og forskjellige journalsystemer gjør situasjonen verre. 

Viktig informasjon når ofte ikke frem til helsepersonell i ulike deler av helsevesenet. Dette kan føre til at noen blir skrevet ut fra sykehuset før kommunen er klar til å følge dem opp hjemme.

Trenger støtte i hverdagen

Psykisk sykdom kan føre til utenforskap, sykefravær og fysiske plager. Skjærpe mener at helsetjenestene må tilby mer enn bare helsehjelp.

– For mange er både psykisk og fysisk helse en utfordring. Men daglige rutiner, aktivitet og sosiale behov er også viktige, forklarer hun.

Eksempler på slike behov er en trygg bolig, meningsfulle aktiviteter og et støttende sosialt nettverk. For mange er det også viktig å kunne jobbe.

Bedre rutiner og ansvar

Jorunn Nærland Skjærpe har snakket med helsepersonell i kommunen og personer med alvorlig psykisk sykdom. 

Hun ønsket å finne ut hvilke tiltak som kan settes i gang når helsen blir dårligere og hvordan de opplever tjenestene.

Hun foreslår tydeligere samarbeid og bedre fordeling av ansvar mellom tjenestene. Hun mener også at flere fysiske møteplasser for helsepersonell kan være nyttige. Dette kan gi en mer stabil og meningsfull hverdag for de som sliter med psykisk helse.

Behov for endring

Regjeringen la i 2023 fram en plan for å styrke psykisk helse i Norge. Målet er at flere med alvorlig psykisk sykdom skal få bedre livskvalitet og lettere tilgang til hjelp når de trenger det. 

Forskningen til Skjærpe støtter dette.

Arbeiderpartiet har også foreslått å fjerne skillet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

– Forskningen min viser at bedre samarbeid mellom helsetjenestene kan sikre at både psykiske, fysiske og sosiale behov blir tatt vare på. En samlet helsetjeneste kan gi bedre hjelp til de som trenger det mest, sier forskeren.

Referanser:

Arbeiderpartiet i sitt forslag til partiprogram.

Meld. St. 23 (2022–2033) Opptrappingsplan for psykisk helse.

Jorunn Nærland Skjærpe mfl.: Responsible coordination of municipal health and care services for individuals with serious mental illness: a participatory qualitative study with service users and professionals. BMC Health Services Research, 2024. Doi: 10.1186/s12913-024-10999-w

Jorunn Nærland Skjærpe mfl.: Exploring key determinants of health among individuals with serious mental Illness: qualitative insights from a first episode psychosis cohort, 20 years postdiagnosis. BMC Psychiatry, 2023. Doi: 10.1186/s12888-023-05270-1

Jorunn Nærland Skjærpe mfl.: Perspectives on coordinating health services for individuals with serious mental illness: a qualitative study. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 2022. Doi: 10.2147/JMDH.S384072