TV-anmeldelse «Midtsommernatt»: Føling i fjæra

«Midtsommernatt» («Midsummer Night»)

Norsk romantisk drama i fem deler

Premiere på Netflix 11. april

Manus: Per-Olav Sørensen, Tove Forsman, Sofie Forsman, Anna Fredrikke Bjerke

Regi: Per-Olav Sørensen

Med: Pernilla August, Dennis Storhøi, Amalia Holm, Peiman Azizpour, Sofia Tjelta Syndness, Erik Hallert, Kim Falck, Fanny Klefelt, Christopher Wolter, Linn Skåber, Kadir Talabani, Maria Agwumaro, Liv Bernhoft Osa

TV-maskinen Per-Olav Sørensen og hans Global Ensemble Company fosser frem så lenge strømme-skuta kan gå. Bare i løpet av det siste halvannet året eller så har mossingen hatt fingrene borti de to «Royalteen»-filmene, Spotify-dramaet «The Playlist» og julesåpen «Julestorm».

Her, godt timet til de første noenlunde levelige dagene i Sør-Norge på mange måneder, står han klar i skjærgården, muligens i lakserosa shorts, med «Midtsommernatt». En produksjon som kan skilte med mange av ingrediensene vi forbinder med ham:

Et omfangsrikt skuepiller-ensemble. Flettverkshistorier som hopper frem og tilbake på tidslinjen, for så å gå opp i én eller flere høyere enheter. Et tydelig, gjenkjennelig og som regel misunnelsesverdig, eksplisitt nordisk miljø. Ingen illusjoner om at det han har laget, er stor kunst eller noe veldig viktig.

GOOOD STEMNING: Fanny Klefelt, Christopher Wolter, Linn Skåber og Amalia Holm (fra venstre) i «Midtsommernatt». Foto: Max Emanuelson / Netflix

Sørensen lager underholdning. Hva mer er: Han lager sånn underholdning som Netflix vil ha. Det er ingen skam. Det betyr i verste fall at han sjelden overrasker.

Paret Carina (Pernilla August) og Johannes (Dennis Storhøi) inviterer til sankthansaften-feiring et sted ved norskekysten. Han er norsk, hun er svensk. Det siste er en lykke, ettersom svenskene jo gjør betydelig mer av «midsommar» enn vi norrbaggar gjør. (Det er en lykke i forhold til det potensielle svenske markedet også, selvsagt).

MATRIARKEN ØNSKER VELKOMMEN: Pernilla August i «Midtsommernatt». Foto: Max Emanuelson / Netflix

Alle kommer. Datteren Hanne (Amalia Holm) og hennes Darius (Peiman Azizpour). De skal snart skal gifte seg. Darius’ foreldre, Jannike (Linn Skåber) og Tabur (Kadir Talabani), og bror Robert (Eirik Hallert).

Datter Helena (Sofia Tjelta Sydness) og Johannes’ datter fra et tidligere forhold, Petronella (Maria Agwumaro). Carinas bror, den aldrende «playeren» Håkan (Christopher Wolter), og hans betydelig yngre kjæreste Sara (Fanny Klefelt).

Ja, og så har Carina hatt mage til å invitere Hannas tidligere kjæreste Lysander (Kim Falck) også. Tro det eller ei. Og moren hans Elin (Liv Bernhoft Osa). Deres tilstedeværelse sørger for at denne festen er av typen som bare kan finnes på TV, aldri i virkeligheten, og fordrer noen sinnrike manus-konstruksjoner. Pytt, pytt.

SKAL SNART STÅ SOMMERBRUD – ELLER?: Amalia Holm i «Midtsommernatt». Foto: Max Emanuelson / Netflix

Vi forstår tidlig at alt ikke er som det skal mellom de to vertene. Men hva? Er Carina syk? Skal de skilles? Noe annet dramatisk? Matriarken og patriarken sitter i alle fall på en nyhet. Planen er at de skal dele den med de andre når sommerkvelden er på sitt letteste og lykkeligste.

Men når dagen opprinner kommer det mye i veien. Gråting på kjøkkenet og farse-aktige forviklinger. Sjalusidrama mellom Hanna og Helena. Følelsesstormer og lange blikk over bordet. En Jannike som hogger inn sild og knekkebrød, og trenger en omgang med Heimlich-manøveren.

Og så skal det jo feires. Med «nubbe» (snaps), femkamp og allsang («Helan går», «Små grodorna» – kort sagt hele det svenske musikkunderet).

LILLESØS: Sofia Tjelta Sydness og Peiman Azizpour i «Midtsommernatt». Foto: Max Emanuelson / Netflix

Det eneste som mangler i klisjébunken, er bedårende hvitkledde småbarn med blomsterkranser på de blonde hodene sine. Det nærmeste vi kommer, er en graviditet. Utover det, er alle de idylliske klisjeene – hele det melodramatiske ukebladnovelle-repertoaret – med.

Sørensen skrur noe voldsomt til i oppløpet. Folk som i allerede i utgangspunktet sliter med sentimentale såpe-operetter á la denne, vil få svettetokter og brekningsfornemmelser.

Men de kan jo se på noe annet, ikke sant? Det «finnes en av-knapp på apparatet», som min far pleide å si. Det er sant at Sørensen har liten skam. Det er også sant at han, etter mye trening, er blitt veldig flink til å lage serier som denne. «Midtsommer» glir fint, episodene er korte. Man kjeder seg ikke.

SYNDER I SOMMERSOL?: Amalia Holm og Peiman Azizpour i «Midtsommernatt». Foto: Max Emanuelson / Netflix

Mye av gleden ligger, som vanlig med Sørensen, i ensemblet. Det er nok ikke bare kunstneriske, men også kommersielle årsaker til at han liker å ha så mange folk rundt seg. Seriene skal appellere til folk i alle aldre – og i flere land.

Men han er under alle omstendigheter flink med skuespillere. Ingen glemt, to nevnt: Storhøi, som spiller litt mot type som en innadvendt, satt mann. Og Tjelta Sydness, som har en uforutsigbar, gøy måte å reagere på.

«Midtsommernatt» er ikke «god TV». Det er lett-å-se TV.