Som i filmen det refereres til, «Jurassic Park», høres det veldig spennende ut å kunne bringe flere utdødde arter tilbake, sånn på papiret.
Selskapet Colossal Biosciences i Dallas har et program de kaller «de-extinction», altså av-utryddelse eller gjenopplivning av utryddede arter.
De hevder de kan blåse liv i både utdødde og utdøende arter gjennom genteknologi.
– Vi har all teknologien vi trenger. Det handler bare om tid og finansiering. Men vi er hundre prosent sikre på den tasmanske tigeren, dronten og mammuten, sier direktøren Ben Lamm til Sky News.
Mener det er «motsatt av 'Jurassic Park'»
Han hevder vitenskapen er enkel. At det «bare» handler om å identifisere genene til et utdødd dyr, og deretter gjenskape dem ved hjelp av beslektede dyrs arvestoff, DNA.
Og det høres jo unektelig ut som nettopp Steven Spielbergs «Jurassic Park» basert på boken av Michael Crichton.
– Det er nesten motsatt av «Jurassic Park». I filmen fylte de hullene i dinosaur-DNA med froske-DNA. Men vi bruker kunstig intelligens og andre verktøy til å identifisere hovedgenene i en mammut, og så bygger vi dem inn i elefantgenomer, sier Lamm.
Han anslår at mammuter, etter å ha vært utryddet i rundt 4000 år, kan være en realitet allerede i 2028.
– Svært kritisk
Ved Naturhistorisk museum i Oslo er Torsten Hugo Struck professor i komparativ og evolusjonær genomikk.
Han kjenner til det amerikanske selskapet og deres planer, og lignende prosjekter.
– Som taksonom, genomikker og zoolog er jeg svært kritisk på mange måter, sier Struck til NRK.
Først og fremst peker han på at det ikke handler om gjenoppliving av faktiske utdødde arter.
– Det skapes bare et surrogat av disse artene, som er en hybrid av for eksempel en elefant og kanskje en mammut, sier forskeren.
Selskapet: Vet den genetiske forskjellen
På spørsmål fra NRK om hva som skal til for at Colossal Biosciences faktisk skal kunne produsere en mammut i 2028, svarer biologisjef og leder for mammutprosjektet Eriona Hysolli at de har samlet mange genomer for å forstå forskjellene mellom arter, ved hjelp av bioinformatikk og nye tilnærminger til genomikk.
– Vi vet hva som skiller en asiatisk elefant fra en ullhåret mammut genetisk sett. Vi er nå veldig fokusert på å redigere elefantceller i tillegg til å utforme modeller for celler for å finne grunnen til genetiske endringer knyttet til evnen til kulderesistens, sier Hysolli.
Du kan lese svaret hennes om teknologien på engelsk her:
– Tusenvis av forskjeller
Professor Struck mener også det er urealistisk å kunne identifisere genene som gir en mammut.
Bør utdødde arter gjenopplives?
– Vi kjenner fortsatt ikke sammenhengen mellom gener og formen på en organisme. Denne kunnskapen mangler vi for svært godt studerte arter som for eksempel mus, så det er urealistisk at vi vil kunne finne ut av dette så lett for utdødde arter som mammuten, påpeker Struck.
Professoren tror heller ikke KI kan hjelpe, siden man mangler kunnskap til å trene den opp på området.
Han påpeker også at det ikke bare er snakk om noen få forskjeller i DNA-et til en mammut og moderne elefanter, men tusenvis av ulikheter spredt over hele genomet. Og det er før man tenker på faktorer moren gir til fosteret.
– Alt dette viser at det beste vi kan håpe på, er å skape en elefant som har noen av mammutens egenskaper, men absolutt ikke en mammut, sier Struck.
Flere skeptikere
Også forsker Vincent J. Lynch ved universitetet i Buffalo, som er spesialist i genetikk og evolusjonsbiologi, har uttrykt skepsis til NBC News.
Han påpeker at det å skulle gjenskape utdødde dyr nå, ikke handler om å erstatte noe som engang var, men om å introdusere en invaderende art i et miljø der de aldri har vært.
Dette med at habitatet mangler, nevner også Struck:
– Man gjenoppliver ikke økosystemet, og dermed bekjemper man ikke biodiversitetskrisen. For å bekjempe biodiversitetskrisen er det ikke avgjørende å redde enkelte arter fra utryddelse, eller å gjenopplive dem, men å beskytte og gjenopprette hele økosystemet.
Frykter motsatt effekt
Den norske forskeren deler farene ved «de-extinction»-prosjektet opp i to hoveddeler. For det første mener han det tar penger og oppmerksomhet bort fra målet om å beskytte økosystemet.
Dessuten mener Struck programmet, i motsetning til å bøte på biodiversitetskrisen, til og med kan akselerere utryddelsen av arter.
– Effekten kan bli at folk sier til seg selv at det ikke er nødvendig å forhindre at arter dør ut, siden de når som helst kan komme tilbake, sier han og legger til:
– For meg ser det mer ut som et selskap som ønsker å skaffe seg en ny stor finansieringskilde for sine metoder ved siden av medisinsk forskning.
Da NBC spør Colossal Bioscience-sjef Lamm om han frykter at noe kan gå galt, svarer han:
– Vi gjør så godt vi kan for å samarbeide med de fremste forskerne, bioetikere og naturvernere over hele verden for å sikre at det går så bra som mulig. Men det vil alltid være en viss risiko i ethvert ambisiøst prosjekt som har monumentale mål for samfunnet.
Selskapet: Ikke riktig å kalle det invaderende art
NRK spør også Colossal hva de tenker om innvendingene fra forskere som mener det å gjeninnføre arten vil være å introdusere en invaderende art, og at genmanipulerte organismer kan utgjøre en miljøtrussel.
– Det er vanskelig å svare på et spørsmål som allerede fastslår at en art som returneres til sitt opprinnelige habitat, er invaderende. Det er ikke riktig å referere til mammuter, en stor, sporbar dyreart med svært lang drektighetstid, som en miljøtrussel når de returnerer til sitt kalde habitat, sier biologisjef Eriona Hysolli.
Hun understreker at de tar alle innvendingene på alvor, og samarbeider med en rekke myndigheter og eksperter.
Publisert 12.04.2024, kl. 21.07