– Tradwife fungerer som moderne husmorskoler

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Tradwife-debatten er et eksempel på en husmordebatt som dukker opp med jevne mellomrom, sier sosiologiprofessor Lise Widding Isaksen. (Illustrasjon: UiB / Colourbox)

– Dagens unge kvinner er den første generasjonen der normalen har vært å ha en heltidsarbeidende mor. Mange tyr derfor heller til tradwives i sosiale medier for tips og triks, sier sosiologiprofessor.

Flere kvinnelige innholdsprodusenter i sosiale medier har blitt populære ved å vise frem matlaging fra grunnen og husmorliv på sosiale medier. 

Fenomenet kalles «tradwife». 

En del av kvinnene har fått millioner av følgere ved å vise surdeigsbaking, ysting og vasking. Ofte har de barn løpende i bakgrunnen.

Kommentatorer og politikere har manet til forsiktighet. De har advart om at fenomenet kan lokke norske kvinner ut av arbeidslivet. 

Sosiologiprofessor Lise Widding Isaksen tror de misforstår fenomenet.

Gammel debatt

– Dette er en husmordebatt som dukker opp med jevne mellomrom uten at vi ser noen tendens til at kvinner forlater arbeidslivet, sier hun.

Forrige husmordebatt i Norge fant sted tidlig rundt 2010-tallet. Da ble cupcakes og fargerike 1950-tallsklær populært og beskyldt for å være antifeministisk.

– Denne gangen ser det litt annerledes ut. Tradwives er opptatt av sunn mat som lages fra grunnen av og grønne verdier. Men debatten er den samme. Den ligner også på debattene vi har hatt om kontantstøtte. Der har man vært redd for at kvinner skal ta med seg kontantstøtten og forsvinne tilbake til hjemmet. Men sysselsettingen blant norske kvinner er høy og stabil, sier Isaksen.

Hun tror ikke tradwife-fenomenets popularitet skyldes at kvinner ønsker seg bort fra arbeidslivet. 

Derimot tror hun at det kan forklares med sviktende kunnskapsoverføring, hektiske familieliv og en urolig verden.

Alene på kjøkkenet

Mange flyttet til byene under fremveksten av det moderne industrielle samfunnet i midten av forrige århundre. Kvinnene tok ansvar hjemme, mens mennene arbeidet i industrien. 

Tradwife-begrepet spiller på et bilde av en tradisjonell husmor fra denne tiden.

– Det var store krav til hva husmødrene skulle kunne. Samtidig flyttet de fra de gamle storfamiliene hvor man delte erfaring og ansvar på tvers av generasjoner. Husmoren ble stående alene i hjemmet. Det forklarer fremveksten av husmorskolene på samme tid, forteller Isaksen.

I 1947 hadde Norge 56 offentlige husmorskoler. Det var 4 ganger så mange søkere som plasser. På husmorskolene fikk kvinnene opplæring innen matlaging, husarbeid og barneoppdragelse.

– Også i dag ser vi at kvinnene har hovedansvaret for både maten og kosen i hjemmet. Man kan kanskje si at unge mødre i dag har noe til felles med 1950-talls husmoren. Dagens kvinner møter en lang rekke krav. Samtidig har de yrkesaktive mødre som er opptatt med sine egne liv. Derfor må de søke veiledning andre steder. Istedenfor husmorskoler søker mange informasjon i sosiale medier, sier Isaksen.

Ikke bekymret

Widding Isaksen ser ingen grunn til å være bekymret over tradwife-fenomenet.

– De som følger disse kvinnene, er yrkesaktive. Og tradwives selv er jo også dyktige innholdsprodusenter i full jobb. Vi bør nok heller se på dette som et uttrykk for en verden som kan oppleves utrygg og hvor kravene til familiene er høye.

Hun tror mange finner ro i å se på den koselige husmoren som baker fra grunnen og alltid har tid.

– Og vi vet jo at matlagingen er noe som må løses i familien. Hvis man kan finne inspirasjon som gjør det hyggeligere, ser jeg ikke noe problem ved det, sier hun.

Hør episoden: