Slik foregår den amerikanske valgdagen

Opp mot 200 millioner velgere, et unikt valgsystem, mange tidssoner. Det er mange tannhjul i bevegelse når verdens eneste supermakt går til valg.

Nærmere 60 millioner amerikanere har forhåndsstemt, ifølge nyhetsbyrået AFP, men 5. november er selve valgdagen. Da knaker maskineriet i gang allerede midnatt lokal tid – klokka 6 norsk tid.

Tradisjonen tro er velgerne i den knøttlille fjellbygda Dixville Notch i New Hampshire de første som stemmer på valgdagen. Samtlige velgere tropper opp ved midnatt, og stemmene telles med en gang.

De aller fleste valglokalene åpner mellom klokka 6 og 8 lokal tid. Det skjer gradvis over landets mange tidssoner. Den amerikanske østkysten ligger kun seks timer bak Norge, mens Hawaii ligger hele tolv timer etter.

Frykt for vold og usikkerhet

Ballotpedias oversikt viser også de mange særegenhetene rundt omkring i landet – i mange delstater stemmer folk i hovedsak per brev, for eksempel.

Akkurat hvor mange som har registrert seg for å stemme på landsbasis, er vanskelig å beregne – men tenketanken Bipartisan Policy Center anslår at nærmere 250 millioner amerikanere har stemmerett.

Mange amerikanere frykter vold og usikkerhet på valgdagen – en gjentakelse av 2020-valget, der sittende president Donald Trump erklærte valgseier helt uten grunnlag og mobiliserte sine tilhengere til å forsøke å påvirke valgmedarbeidere.

Kollegium

Flere steder er lokalene der stemmene telles, beskyttet av piggtråd og skuddsikkert glass, skriver nyhetsbyrået Reuters. At det ligger an til å bli noen få tusen stemmer som avgjør valget, skaper ekstra usikkerhet.

Presidentkandidatene kjemper om delstatenes stemmer i et valgmannskollegium – Electoral College. Hver stat får valgmenn basert på antallet representanter de har i Kongressen.

Får Demokratenes Kamala Harris én stemme mer enn Republikanernes Donald Trump i Pennsylvania, vinner hun alle de 19 valgmennene derfra. Og omvendt. Til sammen er det 538 valgmenn, og kandidatene ser på hvordan de kan vinne minst 270 av disse – ikke hvordan de kan vinne flest stemmer fra folket.

Tar tid

Dermed knyttes spenningen ikke til stater som Alabama og Oregon, der en av kandidatene er bortimot sikret seier. Istedenfor kretser både valgkampen og valgnatta i stor grad rundt noen få stater der utfallet er svært usikkert – de såkalte vippestatene.

Mens man i Norge har prognoser som viser omtrentlig hvordan valget kommer til å gå idet valglokalene stenger, tar det lengre tid før man får et klart bilde i USA.

Amerikanske medier lager også sine prognoser – oftest svært presise og basert på alt fra valgdagsmålinger til faktisk opptelte stemmer, historikk og demografi. Disse prognosene kommer ikke før alle valglokalene i en delstat har stengt.

Prognoser

Mange medier, deriblant NBC og AP , publiserer detaljerte forklaringer av hvordan de gjør sine prognoser. Når de antar at et valg er vunnet, for eksempel når de føler seg sikre på hvilken av presidentkandidatene som har vunnet i en delstat, publiserer de dette – «projecting the winner».

Ofte kan man spå vinnere svært tidlig. I 2020 erklærte for eksempel AP seier til Donald Trump i Alabama samtidig som valglokalene stengte, noe de anså som riktig å gjøre fordi meningsmålinger og historikk tydet på at Trump ville vinne en klar seier i staten. Det gjorde han også, med 62 prosent av stemmene.

Innimellom tar disse prognosene feil. Det kanskje mest berømte tilfellet av dette var i 2000, da hele presidentvalget sto og falt på Florida. Samtlige større TV-kanaler spådde at Demokratenes Al Gore vant Florida – før de måtte trekke tilbake spådommen og erklære at det var for jevnt i delstaten til å spå en vinner.

Trolig ingen vinner på valgnatten

Striden om hvem som egentlig hadde vunnet staten, varte i godt over en måned, og mange ulike sider av saken har vært omstridt siden. Først 12. desember endte en rettssak i USAs høyesterett med at George W. Bush i praksis vant delstaten og dermed ble president.

I år kommer trolig de første prognosene fra mediene rundt klokka 19 amerikansk østkysttid – klokka 1 natt til onsdag norsk tid. Da stenger de siste valglokalene i seks delstater. Deretter stenges valglokalene i bolker utover natten, og de siste lokalene – i øygruppa Aleutene i Alaska – stenger dørene klokka 7 om morgenen norsk tid.

Tidligere har man ofte kunnet fastslå hvem som vinner presidentvalget på selve valgnatten. I 2008 ble for eksempel Barack Obama spådd som vinner i samme øyeblikk som valglokalene stengte på Vestkysten. NBC advarer om at det trolig ikke blir mulig i år. I 2020 gikk det helt fra tirsdag til lørdag før man turte å spå en vinner.

Rekkefølgerot

Grunnen er de svært jevne vippestatene, og at det ofte tar mye tid å telle stemmene der. Hver stat har sine egne regler og egen praksis for når man kan telle forhåndsstemmer, brevstemmer og valgdagsstemmer.

I det koronapregede valget i 2020 var det dessuten sterke forskjeller på hvilke velgere som stemte når: Demokratenes velgere stemte i stor grad på forhånd for å unngå store forsamlinger, Republikanerne stemte på valgdagen.

Når stater som Pennsylvania da brukte lang tid på å godkjenne og telle forhåndsstemmer, førte det til at det tok lang tid å telle stemmer, og flere stater byttet gradvis fra en stor ledelse til Trump til ledelse for Joe Biden. Flere stater har endret prosedyren i år, og de håper dermed at det blir mindre usikkerhet rundt resultatet.

Men det er fortsatt langt fra klart når man får vite hvem som blir USAs 47. president.