Skyll frukt og grønt, tipser Mattilsynet: – Du kan behandle melon litt som rått kjøtt

3 months ago 27

Vann med eddik kan være lurt om du vil være ekstra sikker på at frukt og grønt er fri for skadelige bakterier og virus. (Foto: Frank May / NTB)

Det kan være helsefarlig å droppe skyllingen, selv for det som kommer fra din egen hage, ifølge Mattilsynet.

En glinsende, solmoden tomat fra hagen eller en drue rett fra pakken. Det må da være greit så lenge det ser rent ut - eller?

Frukt- og bærsesongen er her. Og noen av oss tenker kanskje ikke helt på risikoene ved det.

– Mens de fleste er klar over helsefarene ved rått kjøtt og fisk, tenker mange på fersk frukt og grønt som trygt, sier biologen Primrose Freestone.

Hun jobber ved University of Exceter og har skrevet om skylling av frukt og grønt i The Conversation.

– All frukt og grønt bør vaskes, spesielt det fra utlandet, sier seniorrådgiver Catherine Signe Svindland i Mattilsynet til forskning.no.

Det er spesielt to ting som avgjør hvor forsiktig du skal være, ifølge Svindland. Hvordan overflaten på skallet er og hvor frukten eller grønnsaken kommer fra.

God bakteriemat

Mens tomaten har en glatt overflate hvor vann og skitt preller relativt lett av, har det ru skallet på cantaloupemelonen mange porer og sprekker hvor bakterier kan trives.

– Det har vært en del sykdomsutbrudd fra slik melon. Bakterier kommer i fruktkjøttet når man skjærer i melonen.

Det er enda en ting med cantaloupemelonen som gjør at den er verdt å vaske litt ekstra nøye.

For mens de fleste frukter er sure og dårlig likt av bakterier, er melonen nøytral.

– Den inneholder i tillegg mye vann og mye sukker - det er god bakteriemat, sier Svindland.

Bør helst være tørr

En av bakteriene det er fare for, er listeria. Den vokser fortere jo varmere det er, helt opp til 60 grader, forteller hun.

Den kan også formere seg i kjøleskapstemperatur. Det betyr at hvis du deler en melon og legger den i kjøleskapet, er det risiko for at bakterier får spredd seg i fruktkjøttet om den ikke er vasket godt først.

– Det er lurt å vaske den og tørke den slik at skallet er tørt før du begynner å skjære. Det er lurt å vaske kniv og fjøl etterpå. Man kan behandle melon litt som rått kjøtt, råder Svindland.

Ifølge Folkehelseinstituttet får de fleste i seg listeriabakterier gjennom maten fra tid til annen. Friske mennesker med et normalt immunforsvar blir stort sett ikke syke.

De som har nedsatt immunforsvar, er imidlertid mer utsatt for alvorlig sykdom.

Generelt skal vi ikke bekymre oss for sprøytemidler i skall på frukt og grønt i norske butikker. Skall fra sitrusfrukter er et unntak, sier Catherine Svindland i Mattilsynet.

Kan bli forurenset under vanningen

Enkelte importerte frukter og grønnsaker bør også varmebehandles, selv om de ofte spises rå. For eksempel krydderurter fra Sørøst-Asia og importerte sukkererter, minimais og asparges.

Svindland forklarer at disse grønnsakene er dyrket på jorder i friluft. Der blir de utsatt for forurensning fra miljøet.

Mens vi i Norge har god tilgang på vann, har varmere land større knapphet på vannet. Da brukes ikke alltid rent vann. Også under plukking og transport kan forurensning komme til.

Andre land har heller ikke samme kultur for å spise slike grønnsaker rå som vi har i Norge, sier Svindland.

Bakterier og virus er ikke synlige. Så hvordan skal vi være sikre på å få bort uhumskhetene?

– Gi dem et raskt oppkok

– Først, vask hendene dine. Da unngår du at mikrober på huden forurenser frukt og grønt som du vasker, tipser Freestone i The Conversation.

Når det kommer til frukten og grønnsakene, sier hun den enkleste og tryggeste måten er å vaske dem for hånd under kaldt, rennende vann. Du kan skrubbe litt med hendene og vaske til overflaten ser ren ut.

– For tomater holder det som regel med en god skylling i springvann, sier Svindland i Mattilsynet.

Hun bekrefter at du gjerne kan gni og skrubbe frukt og grønt som tåler det.

– Hvis du er ekstra bekymret, kan du legge dem i vann med eddik. Det gir den aller beste beskyttelsen.

Den sterkeste eddiken er den beste for å kverke bakterier. Mattilsynet anbefaler 0,6 desiliter med 35 prosent eddikessens per liter lunkent springvann i 10-15 minutter. Husk bare at denne sterke eddiken er etsende når den ikke er blandet ut.

Eddik egner seg naturligvis ikke til alt, fordi det kan sette smak.

Fryste bær innebærer også en viss risiko. Enkelte bakterier og virus overlever frysing.

– Det har vært en del utbrudd i verden fra fryste bringebær. Derfor anbefaler vi å gi dem et raskt oppkok, sier Svindland.

Grønnsaker fra egen hage: Må de innom springen?

Selvdyrkede grønnsaker er en luksus for mange hageeiere. Ingen gulrot smaker vel bedre enn den som dras opp fra jorda og spises som den er.

For ikke å snakke om et saftig og økologisk eple fra ditt eget tre.

– Hvis det ikke vokser i drivhus, har du ikke kontroll på hva som har vært bortpå, sier Svindland.

Selv epler fra din egen hage kan det være smart å gi et raskt skyll i vann.

– Som regel går det bra å spise en gulrot, men man kan være uheldig med jorda gulroten vokser i.

Risikoen er kanskje liten, men det kan ha vært en fugl eller et dyr med smitte på eplet eller i grønnsakshagen. Derfor er det lurt å gi det også en skylling.

Poteter med litt jord på, går det derimot fint å koke uten at de er gullende rene. Da dør bakteriene uansett.

Kommer langt med skylling

– Hvis man er et voksent og friskt menneske, er det først og fremst de friske krydderurtene fra Sørøst- Asia man bør vurdere å legge i eddik. Ellers tåler man veldig mye, sier Svindland.

Hun understreker at du kommer veldig langt med skylling, spesielt om du bruker varmt vann. Du kan bruke så varmt vann som frukten eller grønnsaken tåler.

– En tommelfingerregel er at man skal skylle i 20 sekunder, sa Nofima-forsker Solveig Langsrud til Godt.no i 2022.

– Hvis du skal servere noen veldig unge eller gamle eller noen som er mer mottakelige, kan du med fordel bruke eddik for å være ekstra sikker.

Undersøkelser har vist at 80 prosent av bakteriene forsvinner ved skylling i kaldt vann. Varmere vann er enda mer effektivt, sier hun.

Anbefaler økologisk sitronskall

Innholdet av sprøytemidler i frukt og grønt kontrolleres av Mattilsynet. Det som selges, skal ha små nok mengder til at det er trygt å spise.

Men en ting kan være greit å tenke på. Svindland og kollegene i Mattilsynet får stadig spørsmål om man kan bruke skallet på sitrusfrukt til å lage for eksempel marmelade.

– De er ikke laget med tanke på at man skal spise skallet. Så hvis man skal bruke skallet, bør man bruke økologisk dyrket sitrusfrukt som ikke er sprøytet, sier hun.