Salmar satser heller offshore i Skottland enn Norge

Salmar er nå i prosess med Skottland etter å ha lagt norske havambisjoner på is med grunnrenteskatten. Men det kan «godt hende» de søker i Norge til våren.

SKATTEFRYKT: Salmar-sjef Frode Arntsen vil ikke satse på lakseoppdrett langt ute til havs i Norge på grunn av usikkerhet rundt den norske grunnrenteskatten. Foto: Hanna Kristin Hjardar for E24

Salmar skrinla milliarder av investeringer i oppdrett langt til havs da grunnrenteskattengrunnrenteskattenEn ekstra skatt på 25 prosent som ble innført på oppdrett i sjøfasen langs kysten i Norge fra 2023, men som foreløpig ikke gjelder for oppdrett langt ute til havs (offshore). Grunnrenten defineres som verdien av en felles naturressurs, og viser seg som ekstra overskudd i bedrifter som gjennom konsesjoner får utnytte ressursen. ble innført. Det er fortsatt ikke aktuelt å åpne den pengesekken, derfor forsøker Salmar i samarbeid med Aker,Salmar i samarbeid med Aker,De to selskapene er deleiere i Salmar Aker Ocean som står for offshore-delen av oppdretten. seg nå på Skottland.

– Hvor langt har dere kommet der?

– Vi har kommet i god dialog med skotske myndigheter, sier Salmar-sjef Frode Arntsen til E24 rett etter presentasjonen av resultatene for tredje kvartal.

– Er det bedre betingelser i Skottland enn i Norge?

– Sånn som det ser ut per dags dato så er svaret ja, sier han.

Her viser Arntsen både til grunnrenteskatten, som Skottland ikke har, men også til betingelser for tildeling av lisenser og produksjonstillatelser.

– Hvis du først får et areal å operere i, så ser det mer positivt ut i Skottland enn i Norge akkurat nå, sier han.

Skottland har foreløpig heller ikke konkludert om detaljene i havlisensene, men Arntsen sier de jobber med det og at diaogen mellom partene er positiv.

– En vet jo aldri

Grunnrenteskatten ble innført på all oppdrett i sjøfasen langs kysten fra 2023. Det gir en ekstraskatt på 25 prosent, men gjelder foreløpig ikke for oppdrett langt ute til havs (offshore).

– Hvis man skulle gi myndighetene rett i at det er riktig med grunnrenteskatt, da er utfordringen at man skulle innført det på havbruk til havs fra dag én, men det høres det ikke ut som de vil, sa Salmar-gründer Gustav Witzøe til E24 i fjor.

Fordelen med grunnrenteskatt på et tidlig stadium, er at det gir større fratrekk for milliardene som må investeres. I tillegg slipper investorene å frykte at en ekstra skatt blir pålagt når investeringene er tatt og lønnsomheten er på plass.

Regjeringens begrunnelse for å vente med innføringen er den store usikkerheten om oppdrett til havs faktisk blir lønnsomt.

Arbeidet med å fremme slik oppdrett fortsetter imidlertid ufortrødent. Nylig fikk regjeringen en konsekvensutredning av havbruk til havs i områdene Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken. Ambisjonen er å lyse ut arealer til våren.

– Er det noe som dere i Salmar kommer til å kaste dere på?

– Ja, det følger vi med på med stor interesse for hva som kommer og kriteriene. Så det gleder vi oss til, sier Arntsen, som håper det blir positivt.

– Betyr det at dere nå er villige til å satse til havs i Norge selv om det ikke er noe avklaring om grunnrenteskatten?

– Nei, ikke gitt at det fortsatt er uavklart, eller at det er unntatt grunnrenteskatt. Vi er nødt til å få på plass en fornuftig tildeling av både lisenser, prising, tid og skattespørsmål før vi kan hive oss på og ta de store investeringene det medfører.

– Så dere vil ikke da søke om noen lisenser så lenge det spørsmålet er uavklart?

– Det kan hende vi søker og er med i prosessen. For en vet jo aldri hvordan det blir med myndighetene fremover, om det blir endring på styre og stell. Så vi vil sikkert holde oss i posisjon, tenker jeg.

– Ikke som å bake kanelsnurrer

I 2023 opplyste Salmar at 5–7 milliarder i offshore-investeringer er lagt på is etter grunnrenteskatten. I litt lengre tidsperspektiv har ambisjonen til havs tidligere vært på opptil 15 milliarder kroner, og flere tusen arbeidsplasser.

Den tradisjonelle kystnære oppdretten har slitt med å få opp veksten i lys av luseproblemer, sykdom, dyrevelferdsfokus, miljø- og klimautfordringer, samt strengere regulering. Derfor er det også økt interesse for andre produksjonsformer som offshore, landbasert eller med annen ny teknologi.

– Vi er fremtidsoptimister, sier Arntsen, og legger til at vi fortsatt bare er i startgropa for et nytt norsk industrieventyr.

– Men det ser ikke enkelt ut å øke veksten med de biologiske problemene næringen har i dag?

– Nei, det har du rett i. Og vi har også anerkjent de utfordringene vi har. Men det her krever jo andre prosesser, og mer langvarige prosesser enn å bare knipse med fingrene. Dette er ikke som å bake kanelsnurrer.

– Vi må jo jobbe med langsiktige tiltak på alt fra genetikk til ulike produksjonsteknologier, samtidig som vi må gjøre det beste vi kan i det korte bildet, sier Arntsen.

– Og i det perspektivet så tror vi at den tiden vi er i nå, er krevende og utfordrende,
men at vi er nødt til å jobbe oss gjennom det, og at det skal bli bedre etterpå.

Kunne produsert mye mer

Salmar har nå kuttet årets slaktemål til 217.000 tonn i Norge, etter betydelige biologiske problemer i produksjonen. Neste år lyder målet på 254.000 tonn.

– Så dere ser et stort vekstpotensial på sikt for norsk lakseproduksjon?

– Vi ser i hvert fall at vi har mange lokaliteter som åpenbart kunne produsert mye mer laks
på en veldig bærekraftig og miljømessig god måte. Så i det perspektivet så tror vi det.

– Og så er det vel enkelte områder i Norge som ikke er like godt egnet. Men i sum så tror vi at det skal gå an å produsere mye laks i Norge, tilføyer Arntsen.

På spørsmål om hva som hindrer det, viser Arntsen både til trafikklyssystemettrafikklyssystemetTrafikklyssystemet er innført for å sikre bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Landet er delt inn i tretten områder, der fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne får lov til å vokse (grønn), må holde produksjonen stabil (gul), eller om de må redusere lakseproduksjonen (rød)., men også til forvaltningen og kommunenes tildeling og behandlingstid når det kommer til søknad om nye arealer der forholdene er gode.

– Hvis du søker om å få legge ut to ekstra merdermerderDen vanligste formen for oppbevaring av oppdrettsfisk i sjøen. Består av nett som vann kan strømme fritt gjennom. Oppdrett i slike merder er den tradisjonelle og dominerende typen av lakseoppdrett i Norge. Det er en øvre grense på 200.000 fisk i hver merd., så er det jo tre års behandlingstid. I tillegg er det veldig vanskelig å få nye arealer. Så det er jo en av de tingene vi mener myndighetene burde ha vært med å tilrettelegge for, slik at man kunne ha fått økt produksjon på svært gode arealer.

Salmar har nå rundt 20 prosent av sin lakseproduksjon i såkalt skjermet teknologi, det vil si enten ved bruk av nedsenkbare merder, luselaser, lukkede og semilukkede anlegg. Neste år satser de på en dobling til 40 prosent.

Arntsen forteller at man kan produsere like mye med laser og nedsenkbare merder som med tradisjonell teknologi, men litt mindre i lukkede anlegg.

I dag bruker Salmar hovedsakelig lukket teknologi i produksjonen av postsmoltpostsmoltPostsmoltstadiet er definert som den første perioden etter at laksen har gått igjennom smoltifiseringen, dvs. gått over fra å være en fisk som er tilpasset ferskvann, til en laks som har utviklet sjøvannstoleranse. Defineres ofte som fisk over 500 gram. Ved å produsere større postsmolt blir fisken mer robust og produksjonstiden i sjøen blir vesentlig kortere., der fisken får vokse seg større før den settes ut i sjøen. Dermed trenger den mindre tid i sjø og færre lusebehandlinger.