Renteeffekt på kronekursen: – Forbløffende lite

Norges Banks gjentatte rentehevinger har hatt liten innvirkning på kronekursen. – Jeg synes man skal se til Sverige, sier forvalter.

Ida Wolden Bache sa i august at kronekursen ville vært svakere uten rentehevingene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I debatten om årsakene til den fallende kronekursen har den såkalte rentedifferansen lenge blitt trukket frem.

Teorien er at økte renter vil kunne gjøre et land mer attraktivt for investorer siden avkastningen blir større, noe som i tur vil øke etterspørselen etter valutaen og styrke kursen.

Men nabolandet Sverige har allerede kuttet renten to ganger siden forsommeren, uten at svenskekronen har hatt en svakere utvikling enn den norske. I tillegg har USA og EU kuttet renten flere ganger i år, mens Norges Bank har holdt renten uendret.

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, har akkurat vært i Sverige og pratet med folk i Riksbanken.

– Det virker som om de har en helt annen oppfatning nå om i hvilken grad rentedifferanse kan fungere for å styrke kronen, sier han til E24.

Chen sier effekten av rentehevinger på kronekursen har vist seg å være midlertidige.

– Kronen hopper og spretter uten at man helt har hverken kontroll eller vet hvor den skal, sier han.

– Forklarer veldig lite

De siste ti årene har vi sett to perioder der den norske kronen har svekket seg betydelig:

• Etter oljeprisfallet i 2014
• En ytterligere svekkelse fra 2022 og frem til i dag

Etter at Norges Bank hevet styringsrenten fra null prosent i september 2021, har den blitt satt opp jevnlig til dagens nivå. Men de siste to årene har kronen svekket seg rundt 20 prosent mot euro.

Espen Henriksen, finansforsker ved Handelshøyskolen BI, sier at man kan utlede matematisk at utviklingen i en valutakurs er lik renteforskjeller, pluss noe de kaller «risikopremier».

– Vi kan ikke observere risikopremier, men vi kan observere renteforskjeller. Da kan vi se hvor mye av disse endringene i valutakurser som vi observere, som kan forklares av renteendringer. Renteforskjellen forklarer forbløffende lite, sier han.

Teori peker på at renteforskjeller mellom land kunne hatt betydning for valutakursendringer, men at data viser at rentene har forklart veldig lite.

– Det er med andre ord slik at en gitt renteforskjell med utlandet ikke er avgjørende for utviklingen for kronekursen. Eventuell effekt av renter synes å drukne blant andre faktorer, sier han.

Henriksen sier man også kan bruke anekdotiske eksempler som at sveitsiske franc ikke har svekket seg på tross av lavt rentenivå i Sveits.

– Vi har nå en av de høyeste kortrentene, men likevel har kronen svekket seg snarere enn styrket seg, sier han.

– Blir stadig mer presis

Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache har flere ganger vist til sammenhengen mellom renteforskjeller og valutakursen.

– Vi vet at forskjellen i markedsrenter mellom Norge og utlandet betyr noe for kronekursen. Normalt ser vi at kronen styrker seg når denne renteforskjellen øker. Og hadde vi ikke satt opp styringsrenten de siste årene, ville kursen vært svakere, sa Wolden Bache blant annet da hun en innledning på et arrangement i Arendal i august.

Norges Bank ventet lenger enn flere andre sentralbanker med å sette opp styringsrenten. Etter at både USA, EU og Sverige har begynt å kutte renten, er vi nå nærme USA og har et høyere rentenivå enn de to sistnevnte landene.

– Det er mulig det bare er meg, men jeg tror at kommunikasjonen fra Norges Bank blir stadig mer presis. I stedet for å si at renteforskjeller kan bestemme valutakursutviklingen fremover sier de nå at uventede endringer i renteforskjeller kan påvirke valutakursutviklingen fremover. Det har de for alt jeg vet bedre belegg for å hevde, sier Henriksen.

– Bør forsøke å snu alle steiner

BI-forskeren sier det antagelig heller ikke er noen andre enkle kortsiktige grep vi kunne tatt for presist å styre valutakursen i en gitt retning.

– Det er imidlertid ikke bare slik at kronen har svekket seg de siste årene, men den har også blitt enda mer volatil. Særlig for næringslivet, men også for husholdningene er usikkerhet om hva valutakursen vil bli, støy som kan skade verdiskaping.

Han sier man derfor bør søke etter om det kan finnes strukturelle grep eller reformer som kan tas som reduserer volatiliteten til kronen.

– Man bør forsøke å snu alle steiner, sier Henriksen.

Foto: Thomas Fure / NTB

– Synes man skal se til Sverige

Chen sier effekten av rentehevinger på kronekursen har vist seg å være midlertidige.

Når dollaren har styrket seg, har endringen vært mer permanente. Men når Norges Bank har overrasket med økt rentebane eller heving, har effektene vært midlertidige, fremholder Chen.

– Når vi pratet med Riksbanken, var det erfaringen deres. Jeg synes man skal se til Sverige. Svenskekronen har faktisk holdt seg bedre enn den norske til tross for at de er ekstremt «duetedueteDuete betyr i pengepolitikken en tilnærming der man ønsker å sette ned rentene. Haukete er motsatt og er forbundet med ønske om å heve rentene. » og kutter renten. Det er et ganske annerledes narrativ i Sverige med tanke på hvordan rentedifferanse påvirker kronen, sier han.

– Enn så lenge er det lite tegn å spore på effekten. Du finner empiri på kort sikt, en måned. Det så Riksbanken også. Men så forsvinner den, sier han.