Rekord for norsk gass

I fjor slo norsk sokkel produksjonsrekorden for gass fra 2022. – Et kjempebra år, sier sokkeldirektør Torgeir Stordal.

Gassen strømmer som aldri før fra norsk sokkel til Europa, og kjempefeltet Troll er den dominerende leverandøren. Dette bildet er fra Troll A-plattformen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ifølge rapporten Sokkelåret 2024 solgte Norge 124 milliarder kubikkmeter gass i fjor.

Det er ny rekord, ifølge Sokkeldirektoratet. Forrige toppnotering var på 122,8 milliarder kubikkmeter gass i 2022.

– Det har vært et kjempebra år, sier direktør Torgeir Stordal i Sokkeldirektoratet til E24.

– Vi har satt ny produksjonsrekord for gass og eksportert mer gass enn noen gang til et Europa som har stort behov for det. Når også eksporten av russisk gass gjennom Ukraina ble stanset ved nyttår, så blir norsk gass enda viktigere.

Energiinnholdet i norsk gasseksport er om lag 100 ganger større enn Norges netto eksport av strøm, påpeker direktoratet.

– Gledelig

– Hva er årsaken til at det blir enda en ny gassrekord?

– Det er stabil produksjon og god drift på mange felt, som på Troll-feltet, sier Stordal.

Tidligere i uken meldte Equinor at Troll – Norges desidert største felt – satte produksjonsrekord for gass i fjor.

– Det har også vært lite nedetid på de andre feltene. Det gjør at vi har klart å få en ny rekord i produksjonen av gass. Det er gledelig i en periode hvor Europa er så avhengig av gass fra Norge, sier sokkeldirektøren.

– Hvor lenge kan Norge opprettholde gassproduksjonen rundt disse rekordnivåene?

– Vi ser for oss å klare å levere på disse nivåene neste to-tre årene. Så vil produksjonen gradvis begynne å avta. På sikt er vi avhengige av å utvikle nye felter og ha mer letesuksess også på gass.

Venter høy og stabil produksjon

Den samlede produksjonen av olje og gass på norsk sokkel var i fjor på sitt høyeste siden 2009, og ble på om lag 4,13 millioner fat oljeekvivalenter per dag.

Det er 94 felt i produksjon på sokkelen, inkludert Hanz og Tyrving som kom til i fjor. Kjempefeltene Troll og Johan Sverdrup sto for 37 prosent av all produksjon, ifølge direktoratet.

Flere aldrende kjempefelt har fallende produksjon, og det kompenseres ikke av nye utbygginger. Frem mot 2029 er Norges samlede produksjon ventet å falle med om lag 14 prosent, ifølge direktoratets anslag.

– Dere har lenge ventet et fall i produksjonen, men det har blitt skjøvet stadig ut i tid. Nå er det først i 2028-29 at nedgangen begynner å bli merkbar?

– Dette handler hovedsakelig om at noen prosjekter er blitt skjøvet litt ut i tid, som Castberg som opprinnelig skulle vært i produksjon for noen år siden. Vi ser at de store feltene forlenges og produserer stadig lenger, sier Stordal.

Sokkeldirektoratet har gjentatte ganger etterlyst mer leting, og advart om at manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av olje- og gassnæringen.

I fjor sa direktoratet at forskjellen mellom høy og lav fart på sokkelen kan utgjøre så mye som 15.000 milliarder kroner, eller bortimot et helt oljefond.

Skyhøye investeringer fortsetter

Investeringene på sokkelen er ventet å holde seg høye.

Sokkeldirektoratet anslår at investeringene skal stige videre til hele 264 milliarder kroner i 2025. Det er det høyeste nivået siden 2014, justert for inflasjon.

Investeringene ventes å holde seg på over 200 milliarder til og med 2029.

– Med så høye investeringer så kan det vel kalles en ny oljeboom?

– Jeg ville ikke kalt det en oljeboom, sier Stordal.

– Kostnadsprognosene våre er høyere enn i fjor, men det er blant annet grunnet kostnadsøkninger, ikke primært at aktiviteten er høyere. Men det er også høy aktivitet, alle verftene er i aktivitet, det bidrar til å opprettholde arbeidsplasser.

Kostnadene baller på seg

Direktoratet har spesielt justert opp sine anslagene for kostnadene i bransjen for perioden 2024 til 2026.

De peker på knapp kapasitet i deler av leverandørindustrien i en periode med høy aktivitet, i tillegg til en svekket norsk krone og kostnadsvekst.

– Vi følger prosjektene på sokkelen ganske tett. Prosjektene under Stortingets skattepakke er foreløpig nokså i tråd med det som har vært forventet, sier Kalmar Ildstad, som er direktør for lisensforvaltning i Sokkeldirektoratet.

I perioden 2011 til 2014 steg kostnadene på sokkelen mye, etter en periode med høye oljepriser og høye investeringer.

– Dere tror ikke det sklir helt ut denne gangen?

– Vi ser ikke noe av det ennå, men er opptatt av at selskapene skal lære og at det ikke skal skje igjen. Grundige tidligfaseprosesser er en nøkkel for å få til gode prosjekter, og det har god gjenklang i næringen. Men det er alltid en viss risiko knyttet til prosjektgjennomføring, sier Ildstad.

Han peker på at det blir færre store, selvstendige utbygginger på sokkelen, mens det blir flere av de mindre prosjektene nær eksisterende felt. Disse er ofte mindre kompliserte.

– Så vi håper det blir færre og mindre kostnadssprekker i fremtiden.

Selskapene jobber for tiden med hele 22 utbygginger på norsk sokkel. Det er også gjort 78 funn hvor det ennå ikke er besluttet utbygging, ifølge direktoratet.

Fant rundt 250 millioner fat

– Fjorårets funn inneholdt til sammen rundt 250 millioner fat oljeekvivalenter. Det tilsvarer om lag halvparten av Johan Castberg-feltet. Hva tenker dere om det?

– Norsk sokkel er moden. Vi kan ikke forvente å erstatte produksjonen på samme måte som vi gjorde tidligere, sier Stordal.

– Men vi har en omfattende infrastruktur, som gjør at selv små funn kan knyttes opp og skape betydelige verdier. Det er den fasen vi er i på sokkelen. Men vi prøver også å inspirere bransjen til å lete i mindre kjente områder, sier han.

Det ble ferdigstilt 42 letebrønner og gjort 16 funn på sokkelen i fjor, ifølge Kjersti Dahle. Hun er direktør for teknologi, analyser og sameksistens i Sokkeldirektoratet.

– Vi skulle selvsagt ønske at ressurstilveksten var enda større, og at aktørene i større grad utforsket nye ideer og letemål, sier hun.

– Men vi gleder oss over at aktiviteten blant annet har tatt seg opp i Barentshavet. Sokkelen er attraktiv for leting, og vi tror det er potensial for større funn, særlig i Barentshavet.